Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

har forskjellig psyke. Hvorvidt kvinner og menn reagerte forskjellig på de ulike hendelsene de
ble utsatt for på Falstad, er relativt vanskelig å si noe konkret om. De ulike levekårene har en
stor betydning for hva fangene ble utsatt for, og en reell sammenligning mellom kjønnene vil
bli feilaktig. For eksempel var mennene mer utsatt for hendelser som var ment for å skremme
enn det kvinnene var, eksempelvis inspeksjoner. Mennene måtte også i større grad tilpasse
seg fangevokterne og deres humør, for å slippe unna represalier.
Likevel kan vi skimte noen forskjeller mellom kjønnene når det kommer til opplevelser og
reaksjoner. Det kommer frem av intervjumaterialet at kvinnene i større grad reagerte med
redsel og fortvilelse når de observerte hvordan mennene til tider kunne bli behandlet. Som
Marie sier: ”Off, nei, vi la oss rett ned på senga mesta”. Mennene hadde i større grad
forutsetninger for å ”tolke stemningen” i leiren, og videre handle deretter. Dette viser seg når
Iver snakker om de siste dagene på Falstad: ”Så vi var litt spente. Men vi merka jo ikke noen
aggressiv holdning eller mer aggressiv holdning fra de vaktene”.
128