Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

7 Falstadfangene i ettertid
Dette kapitlet vil ta for seg hvordan informantene mener oppholdet på Falstad har preget dem
i ettertid. Kapitlet vil i stor grad bli styrt av informantenes stemmer. Som Koch (1983)
påpeker, reagerer kvinner og menn forskjellig på internering. Vi har i forrige kapittel sett at
dette ikke alltid stemmer overens med hva informantene forteller om hvordan de opplevde
oppholdet på Falstad. Det vil derfor være relevant å se om også dette gjelder for hvordan de
reagerer på hendelsene i ettertid.
Det setter helt klart sine spor at man har opplevd innsiden av en fangeleir, og de fleste
informantene i intervjumaterialet sier noe om hvordan oppholdet har påvirket dem i ettertid.
Som Dagrun sier: ”Er det ikke rart… jeg sitter nå og forteller til deg… enda jeg har fortalt det
så mange ganger, så har jeg… det gjør meg ikke noe, men jeg har den samme kuldegysningen
altså. Den sitter i kroppen”.
Livet i en lukket institusjon er så forskjellig fra livet utenfor at det byr på problemer
for den som har opplevd en slik tilværelse å beskrive sine opplevelser for utenforstående. Den
alle steds nærværende frihetsberøvelsen innebærer langt mer enn fysiske stengsler (…) og
(det) skapes livsbetingelser i et fengsel som er svært fremmede for mennesker som ikke har
slike erfaringer. Det er vanskelig å gi en nyansert og helhetlig beskrivelse av et slikt liv
(Vegheim 1994: 46).
129