Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
kilder 5 om <strong>Falstad</strong>, men disse vil ikke gi samme inntrykk av hvordan fangene opplevde leiren<br />
og hvordan deres situasjon fortonet seg. Under okkupasjonstiden var hemmeligholding av<br />
ulike forhold viktig – som for eksempel hvordan illegale motstandsgrupper rekrutterte<br />
medlemmer og utførte arbeidet sitt – og ble følgelig ikke skrevet ned. Dersom man<br />
konsekvent kun skal bruke skriftlige kilder, vil således mye relevant informasjon falle bort og<br />
man vil få et skjevt bilde <strong>på</strong> hvordan virkeligheten var (ibid).<br />
Selv om muntlige kilder er viktige, er de dog ikke uproblematiske som analyseobjekt. Jeg vil i<br />
de følgende avsnittene presentere visse begrensninger og metodiske problemer ved bruk av<br />
muntlige kilder, og hvordan disse kan løses.<br />
2.3 Å fortelle om eget liv<br />
Kristiansen (2004), som i sin bok Kjærlighetskarusellen ser <strong>på</strong> eldre homoseksuelle menns<br />
livsfortellinger og livsløp, mener den beste måten å møte livsfortellinger <strong>på</strong>, er gjennom en<br />
”dynamisk tilnærmingsmåte” (ibid: 60). Den dynamiske måten tar høyde for ”at selve den<br />
prosessen som gjør en persons erfaringer og opplevelser om til fortellinger, legger vesentlige<br />
føringer <strong>på</strong> hva som inngår i livsfortellingen” (ibid: 60). Livsfortellingen bør tolkes i lys av<br />
den sosiale konteksten, hvor både relasjon mellom intervjuobjekt og intervjuer spiller inn,<br />
samtidig med ”den konteksten som omfatter samhandling og relasjoner mellom informanten<br />
og hans/hennes sosiale omgivelser” (ibid: 62). Selv om mitt intervjumateriale ikke er<br />
livsfortellinger, vil Kristiansens tilnærming likevel være relevant for min analyse av<br />
intervjuene – både i forhold til relasjonen mellom intervjuobjekt og intervjuer og<br />
<strong>på</strong>virkningen av den sosiale konteksten <strong>på</strong> intervjutidspunktet.<br />
Samfunnet har forandret seg mye siden andre verdenskrig. Disse forandringene vil kunne<br />
<strong>på</strong>virke hvordan informantene forteller sine historier. Det er gått over 50 år siden hendelsene<br />
de forteller om faktisk skjedde, og dette vil kunne ha betydning for hva man husker, hva man<br />
5 For eksempel originale dokumenter fra Strafgefangenenlager <strong>Falstad</strong>, kopier av fangeprotokoller, fangekartotek<br />
og verdiprotokoller (Nilssen og Reitan 2008).<br />
7