Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

3.4.1 Før våren 1943
Det finnes få kilder fra de første månedene leiren var i drift, men mye tyder på at forholdene i
leiren var relativt rolige, med få fanger og en beskjeden arbeidsmengde (Reitan 1999, Nilssen
og Reitan 2008). Forholdene forverret seg derimot utover våren 1942, og fra rundt mai og vel
et år fremover var leiren preget av særdeles dårlig behandling av fangene gjennom et tøft
regime. Tidligere fanger beskriver leiren i dette tidsrommet som et helvete (Reitan 1999).
Den tydelige forverringen i leiren kan hovedsakelig knyttes til et skifte i både
leiradministrasjonen og vokterne rundt mai 1942. Bakgrunnen for skiftet var at Flesch 21 var
misfornøyd med forholdene i leiren, og utnevnte derfor et nytt leirregime som fikk i oppgave
å ”sørge for tøffere tider på Falstad” (Nilssen og Reitan 2008: 84). Reitan (1999) presenterer i
sin avhandling leirkommandantene Gogol, Gneist og Scharschmidt, i tillegg til
nestkommanderende Roth, og vokterne Lamprecht (kalt ”Gråbein”), Braun og Nietzsche, som
spesielt sadistiske og voldelige i denne perioden.
Også andre forhold utenfor leiren hadde påvirkning på regimet innenfor piggtrådgjerdet.
Situasjonen mellom motstandsorganisasjoner og Gestapo begynte å tilspisse seg i mai 1942,
og motstandsmenn som kom til Falstad ble utsatt for grov tortur. Tiden videre var preget av
uro, og toppet seg med den sivile unntakstilstanden 22 Terboven 23 innførte i
Trøndelagsområdet den 6. oktober. Denne førte til at 34 nordmenn de neste dagene ble skutt
på Falstad – ”som ofre for den nye avskrekkingspolitikken” (Reitan 1999: 134). Samtidig var
Tyskland og dets allierte på høyden av sin makt da terroren slo til på Falstad (ibid).
21 ”Kommandeur der Sicherheitspolizei und des SD – SS Obersturmbannführer und Oberregierungsrat” Gerhard
Ernst Friedrich Flesch, sjef for Einsatzkommando V, KdS Drondheim (Kommandeure der Sicherheitspolizei und
des SD). Flesch fikk i ettertid tilnavnet ”Falstads onde ånd” (Reitan 1999: 42, Nilssen og Reitan 2008).
22 Unntakstilstand er en rettslig tilstand hvor normale lover og rettigheter er satt ut av funksjon på grunn av
omstendigheter som truer samfunnets struktur eller eksistens. Unntakstilstand erklæres normalt av den utøvende
makt, det vil si regjeringen. Unntakstilstand erklæres oftest som følge av naturkatastrofer, sivile uroligheter, krig
eller lignende. Under en sivil unntakstilstand ligger makten hos regjeringen, og ikke hos militæret som ved en
militær unntakstilstand (Wikipedia: Unntakstilstand)
23 Josef Terboven. Utnevnt til rikskommissær (sivil administrator) i Norge 24. april 1940. Terboven var som
rikskommissær bare underlagt Hitler personlig og hadde i realiteten diktatorisk myndighet over det okkuperte
Norge (Wikipedia: Terboven). Hans fulle tittel var ”Reichskommisar für die besetzten norwegischen Gebiete”
(Reitan 1999).
30