Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Det ser ut til at noen fanger, som for eksempel Åse som satt på Falstad en kort tid før krigens
slutt, satt veldig isolert. ”Vi fikk ikke gå i luftegård, vi fikk ingen ting. Vi va bare på rommet
vi. Og på do da. Ellers så va vi ikke nå andre steds, så vi fikk itj nå my’… annet enn at dem
kom inn te oss altså om kvelden når hun tyska ha gått, så vi fikk snakka med nån flere”. Flere
andre fanger i intervjumaterialet forteller at de fikk lov til å benytte seg av luftegården, blant
andre Marie og Lene. Noen av de kvinnelige fangene var mer isolerte enn andre, og Åse
forteller om en finsk kvinnelig fange som måtte oppholde seg på bøttekottet og ikke fikk
omgås de andre kvinnelige fangene noe særlig. Dagny forteller at grunnen til at hun måtte bo
på bøttekottet var fordi hun var så urenslig. Hun karakteriserer henne også som ”helt halvgal”
og ”halvveis mindrevitende” – som når de var ute i luftegården og hun slang ut det ene brystet
når mennene kunne se henne – men også innmari smart. Hun kunne visstnok føle fare, og
banket alltid på hos kvinnene når vokterne var på vei.
Helga forteller at hun ikke så noe til utenlandske fanger på kvinneavdelinga. Hun måtte også
få følge av en norsk mann for å gå på do, en av kommunistene. Hun tror kanskje den ene av
dem het Vogt, noe som kan tyde på at det var kapoen. Ingen andre i intervjumaterialet nevner
dette. Det ser ikke ut til at hun satt noe mer isolert enn de andre på avdelinga, hun fikk jobbe
og bodde på celle sammen med flere andre.
Det ser ut til at fangeantallet på kvinneavdelingen varierte gjennom krigen. Trolig varierte
dette i takt med fangetallet hos de mannlige fangene. Slik vil man kunne anta at fangeantallet
økte gradvis gjennom krigen, og at det satt flest kvinner der ved krigens slutt. Dette bekreftes
også i Reitans (1999) avhandling. Han henviser til ”Capoboka”, som viser at det satt rundt 20-
25 kvinner på Falstad i januar og februar 1945. Belegget økte utover våren, og da frigjøringen
kom var det omtrent 40 fanger på kvinneavdelingen.
4.2.4 Administreringen av kvinneavdelingen
Kvinneavdelinga ble bestyrt av én kvinnelig vokter om gangen. Den første, Frida
Partenheimer, befant seg på Falstad fra 1942 til april 1944. Hun ble da avløst av Maria Robbe,
som var der frem til krigens slutt (Nilssen og Reitan 2008). I følge Reitan (1999) er det lite
69