Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

5 Kjønnsforskjeller på Falstad
I dette kapitlet vil jeg se på hvilke forskjeller i levekår som fantes mellom kjønnene på
Falstad, og hvordan levekårene påvirket tiden de tilbrakte der. Der det er relevant, vil jeg sette
disse forholdene opp mot hvordan forholdene var i andre konsentrasjonsleire, samtidig som
en tråd også trekkes opp mot fengsler i dag. Når det gjelder kvinnenes levekår vil ikke disse
alltid kunne sammenlignes med konsentrasjonsleire på kontinentet, siden kvinnene på Falstad
satt på en egen kvinneavdeling i leiren, mens leiren jeg vil sammenligne med, Ravensbrück,
hovedsakelig var en ren kvinneleir. Likevel vil det være relevant å sammenligne med
Ravensbrück, særlig med henhold til hvilket arbeid kvinnene ble satt til å utføre og hvordan
de ble behandlet av fangevokterne.
5.1 Arrestårsak
Hvilke handlinger man kunne bli arrestert for under andre verdenskrig, strakk seg ut over
kriminalitetskategoriene man opererer med i fredstid. Okkupasjonsmakten lagde sine egne
regler for hva som var ulovlige handlinger, og dette førte til at mange som ikke hadde brutt
norsk lov likevel ble tatt til fange. Som Christie (2004) sier, finnes ikke kriminalitet, den blir
til, gjennom at ulike handlinger blir tillagt meningen kriminalitet. ”Kriminalitetsdefinisjonen
er et spørsmål om definisjonsmakt. Definisjonsmakten gir makt til å straffe” (Høigård 2003:
189). Under andre verdenskrig var det okkupasjonsmakten som satt på denne
definisjonsmakten i Norge, så vel som resten av det okkuperte Europa, og slik ble alle
handlinger som kunne svekke okkupasjonsmakten sett på som ulovlige og straffbare. Som
79