Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

8 Avslutning
Avslutningsvis vil jeg nøste trådene sammen, og forsøke å gi et helhetlig bilde av hvordan
kjønnenes hverdag kan sies å ha vært på Falstad. Her er det igjen viktig å presisere at dette er
hva som kommer frem av det intervjumaterialet jeg har benyttet meg av. Funnene kan ikke
generaliseres til å gjelde alle fangene på Falstad.
8.1 Forskjeller i levekår
Hvis vi nå ser tilbake til de innledende spørsmålene som ligger til grunn for avhandlingen,
kan vi se at kvinner og menns levekår på visse punkter skiller seg klart fra hverandre.
Isolasjonen av kvinnene og det faktum at de kun hadde en fangevokter oppe på
kvinneavdelingen, er det som i hovedsak utgjør den største forskjellen mellom kjønnene og
som får størst konsekvenser for hverdagen i leiren. I ren fysisk forstand kan man kanskje si at
kvinnene hadde det bedre på Falstad enn det mennene hadde. Dette kommer også Reitan
(1999) frem til i sin avhandling. Kvinnenes opphold på Falstad fortoner seg mindre
innholdsrikt enn mennenes – de måtte ikke gjennom morgenappell, hardt arbeid på
utekommandoer, straffeeksersis og maktsyke fangevoktere. Mennene fikk på sin side oppleve
livet i fangeleiren som mer brutalt, hvor straffeeksersis og hardt arbeid var en del av
hverdagen i visse perioder. Mennene fikk riktignok i større grad enn kvinnene tilgang til både
arbeid og friluft, men oftere i negativ forstand – som gjennom unødvendige og ekstremt tøffe
arbeidsoppgaver på utekommandoene og gymnastikk og staffeeksersis i luftegården, særlig
fra 1942-43. De mannlige fangene ble også rangert innbyrdes i større grad enn kvinnene, hvor
139