Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

det ikke er ukjent at nordmenn har fungert som fangevoktere i norske leire 27 . I følge Hegland
(1989) tjenestegjorde nordmenn på Grini.
Med utgangspunkt i vaktlister man har fra Falstad i perioden våren til høsten 1942, ”(…) ser
det ut til at vaktskifter forekom hyppig, og ofte bare med tre-fire ukers mellomrom” (Nilssen
og Reitan: 32), og det største antallet vaktmannskap i leiren til samme tid skal ha vært til
sammen 39 politisoldater. Det totale antall politisoldater som tjenestegjorde på Falstad under
leirens levetid vil sannsynligvis være opp mot flere hundre (ibid). Kun to av disse var kvinner,
og de hadde som oppgave å holde oppsyn med kvinneavdelingen.
3.7.3 Fangeadministrasjon
Leiren hadde en egen administrasjon bestående av fanger, etter modell fra det opprinnelige
leirsystemet i Tyskland 28 . Fangene hadde på denne måten også en viss form for makt innenfor
leiren. Den øverste av disse var kapoen, som var de innsattes tillitsmann. Kapoen skulle
fungere som et bindeledd mellom fangene og SS-regimet. ”Capoens hovedoppgaver var å føre
fangelister ved appellene, fordele arbeidskraften på en rekke ulike arbeidskommandoer,
utarbeide rapporter om forholdene i leiren, foreta inspeksjoner, samt å gi nye fanger en
generell innføring i leirlivet” (Nilssen og Reitan 2008: 33). Han hadde også flere medhjelpere,
som for eksempel et ordensvern, brannvern, kjøkkensjef, romsjefer, regnskapsførere og
brakkesjefer (Reitan 1999). I følge et intervju med den siste kapoen på Falstad, Arnold
Mathisen (i Reitan 1999) fungerte fire menn som kapo i løpet av leirens levetid.
3.7.4 Fangeadministrasjonens funksjon i tyske konsentrasjonsleire
Hvor man på Falstad ser et klart skille mellom fangeledelsen i leiren og vaktmannskapet i
leiren, var det ikke alltid slik i andre konsentrasjonsleire på kontinentet. Ottosen (1995)
hevder at det kunne være lite eller ikke noe skille mellom SS og fanger som satt på
maktposisjoner i leiren. I Sachsenhausen forekom det ofte at fanger mishandlet medfanger,
følgelig til SS’ store glede. SS begynte i 1934 å sende kriminelle fanger til
27 Se for eksempel Christie, 1972.
28 Den første konsentrasjonsleiren på tysk jord, Dachau utenfor München, ble opprettet av Himmler den 20. mars
1933. I 1936 begynte tyskerne med en utbygging av permanente leire. Dachau fungerte da som modell for de
leirene når det gjaldt reglement og leirdisiplin. For videre lesning om Dachaus leirreglement og administrering
henviser jeg til Reitan 1999, side 20-23.
36