Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

4.1.5 Fangeadministrasjon
Som skrevet ovenfor hadde kommunistene de fleste fangeadministrative oppgavene på
Falstad. Den første kapoen på Falstad, Jørgen Vogt, var kommunist, og blir omtalt som en
meget respektert mann. Han behersket tysk, noe som antagelig er en av grunnene til at han ble
oppnevnt til fangene første tillitsmann (Nilssen og Reitan 2008). Kapoen er den i
fangeadministrasjonen som kommer tydeligst frem i intervjumaterialet, noe som viser at han
var godt synlig i leiren. Det kommer også fram av intervjuene at arbeidsledere var
kommunister. For eksempel nevner Øystein at hans arbeidsleder var en kjent kommunistleder
fra Alta. ”Og æ vil gi han all honnør, for han va veldig skvær og grei og… Og du vet,
tyskerne de så jo rødt når de så en kommunist, men han takla det veldig bra. Så han gjorde en
stor innsats for medfangan sine han”. Joakim nevner i sitt intervju at han leverte fra seg
klærne sine til en kommunist, trolig på det tyskerne kaller ”effektenkammer” (Reitan 1999:
51), hvor fangenes private klær og eiendeler ble oppbevart.
I følge Nilssen og Reitan (2008) forekom det også at fangeadministrasjonen bedrev illegal
virksomhet ved siden av sine daglige oppgaver, som for eksempel hjelp ved flukt i tilfeller
hvor dette ble sett på som absolutt nødvendig. Fangeadministrasjonen var også de som tok
affære dersom tyskerne hadde plantet provokatører i leiren. En provokatør er en person som
er satt inn i leiren av SS-regimet for å grave frem informasjon om illegal virksomhet blant
fangene. Fangeadministrasjonen fikk mer makt i leiren etter hvert som krigen nærmet seg
slutten. Når det nærmet seg kapitulasjonen møtte ikke en gang tyskerne opp til
morgenappellen (Reitan 1999).
4.1.6 Arbeid
I leirens første år var ikke arbeidskommandoene særlig strenge, og i følge kilder kunne
arbeidsoppgavene være vedhugging og diverse forefallende arbeid inne i leiren. Det satt heller
ikke så mange fanger på Falstad det første året, og aktiviteten kan sies å ha vært lav (Nilssen
og Reitan 2008). Når fangebelegget begynte å øke utover vinteren og våren 1942, ble en rekke
arbeidskommandoer opprettet av leirregimet, som snekkerverksted, skredderverksted, sagbruk
og bilverksted. Disse innekommandoene var mer ettertraktet enn utekommandoene, som besto
48