Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Recommendations

Info

Alongside the stories of the male heroes a culture of stories and cultural representations was emerging, that offered new images of courageous and active women who had participated in the struggle for national independence – both with means which traditionally had been regarded as “female” (smuggling food, hiding and helping refugees to flee) and with weapons in their hands (ibid: 15). Kollektivtradisjonen og det faktum at vi stadig får høre om krigen fra ulike hold, vil kunne påvirke hvordan informantene fra Falstad fangeleir fortalte sine historier. Som Eriksen (1995) skriver, var det flere som opplevde okkupasjonsårene relativt fredelige uten at det skjedde noe særlig, men oppfatningen av krigen er likevel ekstraordinær. Hendelser de husker blir viktige på grunn av at de skjedde under krigen. Tendensen til å forankre noe som krigserfaringer blir bare sterkere i ettertid, siden de også da kan relateres til kollektivtradisjonen (ibid). Slik vil altså kollektivtradisjonen forsterke og påvirke fortellingene fra krigstiden. Det å ha vært fange på Falstad kan sies å være en relevant opplevelse når det kommer til kollektivtradisjonens fortellinger. Fangene blir i kollektivtradisjonen de gode som kjempet mot de onde, og sett på som helter. Særlig vil brutaliteten og fellesskapsfølelsen innenfor piggtrådgjerdet være fremtredende, sammen med motstandskampen. Falstadfange Kjell Baalsrud beskriver noe av leirlivet slik: ”Under oppholdene på Falstad hadde jeg opplevd som en selvfølgelig ting at det var samhold mellom fangene. En felles front mot vakter og tysk politi var vår beste beskyttelse” (Nilssen og Reitan 2008: 32-33). 2.5 Intervjusituasjonen Som Thagaard (2006) påpeker, er relasjonen mellom intervjuer og informant viktig i forhold til å skape en atmosfære som innbyr til fortrolighet. Intervjueren må skape en atmosfære slik at informanten er villig til å åpne seg, og dele sine synspunkter og erfaringer. ”Det overordnede mål i intervjusituasjonen er at informanten føler at atmosfæren er tillitskapende og fortrolig” (ibid: 94). Det er ofte ønskelig i en intervjusituasjon at informanten skal snakke så fritt som mulig, hvor da intervjueren stiller oppfølgningsspørsmål eller rettleder informanten dersom man havner utenfor det tema man vil snakke om. Siden man er ute etter informantens fortellinger og opplevelser, er det viktig at informanten føler at han kan snakke fritt om dette. Det ser ut til at intervjuerne i mitt materiale har benyttet en delvis strukturert 12
tilnærming, hvor temaene for intervjuet er satt opp på forhånd, men rekkefølgen bestemmes underveis og hvor samtalens gang styrer intervjuet i stor grad (jf. Thagaard 2006). Siden jeg selv ikke har samlet inn intervjuene, blir det vanskelig å si noe konkret om hvordan intervjusituasjonen var. Hvordan et menneske reagerer, kan leses både ut fra kroppsspråk og tonefall, noe som også Thagaard (ibid) fremhever. Informantene kan si en ting, mens kroppsspråket kan vise noe annet. Dette kommer følgelig ikke frem i det ferdigtranskriberte intervjumaterialet jeg har fått tilgang til. Likevel vil jeg antyde at intervjusituasjonen i de ulike intervjuene ser ut til å ha vært både trivelig og uanstrengt. De fleste intervjuene er foretatt hjemme hos informanten, og dette har trolig ført til en tryggere atmosfære for informanten. Siden informantene snakker om relativt dramatiske hendelser, vil det at man er hjemme hos seg selv føre til at intervjusituasjonen blir mer intim, og at man lettere føler at man kan åpne seg for intervjueren. Det at intervjueren også sitter inne med mye kunnskap om temaet, vil muligens hjelpe informanten til å stole på intervjueren. Kjeldstadli (1980), som har foretatt intervjuer med motstandsmenn under andre verdenskrig for Norges Hjemmefrontmuseum, mener at hans tilknytning til museet var en fordel for intervjusituasjonen, og at han ble møtt med tillit og velvilje i de fleste tilfellene. Slik kan det ses på som en fordel at intervjuerne har tilknytning til Falstadsenteret, og følgelig har omfattende kunnskap om Falstads historie. Det er mannlige ansatte ved Falstadsenteret som har foretatt samtlige av intervjuene jeg har fått tilgang til. Vil dette ha noen betydning for intervjuene? Thagaard (2006) fremhever at både personlige egenskaper, kjønn, alder og sosial bakgrunn hos intervjuerne har en påvirkning på informantene. Aldersforskjell kan i følge Kjeldstadli (1980) være en ulempe siden ”de som opplevde krigen stundom er skeptiske til yngre menneskers evne og mulighet til å forstå situasjonen den gang. Men det kan også ha den fordel at den eldre ser seg som en lærer – og derfor er meget villig til å snakke” (ibid: 15). Det er ikke noe som tyder på at aldersforskjell har vært et problem i mitt materiale, men dette vil kanskje være vanskelig å peke på siden jeg ikke var til stede selv. Det ser imidlertid ut til at informantene har hatt glede av å fortelle intervjueren om forhold han ikke riktig visste om fra før, og at de slik til en viss grad har fungert som ”lærere”. Det er vanskelig å si noe om intervjuene hadde sett annerledes 13
Page 1: Fange på Falstad Kvinner og menns
Page 4 and 5: Først og fremst er det atskillelse
Page 7 and 8: Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..
Page 9 and 10: 5.4.2 Kontroll av seksualitet og re
Page 11 and 12: 1 Innledning Så mange stemmer fort
Page 13 and 14: ”varetekt” før de kom til Fals
Page 15 and 16: 2 Metode I dette kapitlet vil jeg g
Page 17 and 18: kilder 5 om Falstad, men disse vil
Page 19 and 20: informantene, men det føles feil
Page 21: etydning for mange nordmenn. Selv o
Page 25 and 26: nevnt, men dette er personer som ha
Page 27 and 28: Analysen har hovedsakelig vært tem
Page 29 and 30: preget trolig informantene mer enn
Page 31: eksempel Vegheims studie som kom ut
Page 34 and 35: uønskede og fiendtlige elementer
Page 36 and 37: kvinner. Det kommer ikke fram av Re
Page 38 and 39: Auschwitz-Birkenau. Ofte ble disse
Page 40 and 41: 3.4.1 Før våren 1943 Det finnes f
Page 42 and 43: nordmennene, kanskje med tanke på
Page 44 and 45: 3.6.1 Kostholdet i andre leirer Rei
Page 46 and 47: det ikke er ukjent at nordmenn har
Page 48 and 49: grunnet lavere fangetall, at de ikk
Page 50 and 51: Flere av informantene var med i ill
Page 52 and 53: 4.1.2 Hvilke kategorier fanger var
Page 54 and 55: Trondheim henrettes ”som soning f
Page 56 and 57: Men cella om mårran der… morgenv
Page 58 and 59: 4.1.5 Fangeadministrasjon Som skrev
Page 60 and 61: annet fungerte som gartner. Det at
Page 62 and 63: Arne forteller også om at han en g
Page 64 and 65: 4.1.8 Hvordan ble mennene behandlet
Page 66 and 67: Arne opplevde å bli satt på mørk
Page 68 and 69: og etter kveldsmaten ble de også u
Page 70 and 71: Martinus stiftet også bekjentskap
Page 72 and 73:
4.1.10 Kontakt med kvinnene I inter
Page 74 and 75:
Monsen den første kvinnen på kvin
Page 76 and 77:
Helga er det eneste gislet som er r
Page 78 and 79:
4.2.3 Boforhold Kvinnene ble hoveds
Page 80 and 81:
sannsynlig at de kvinnelige voktern
Page 82 and 83:
4.2.6 Kosthold Kvinnene fikk maten
Page 84 and 85:
fem uker på Falstad mens Partenhei
Page 86 and 87:
Astrid forteller at fangene på kvi
Page 88 and 89:
Marie fikk kontakt med en dokter fr
Page 90 and 91:
forrige kapittel viste, ble fåtall
Page 92 and 93:
fengsel (Fakta om kriminalomsorgen
Page 94 and 95:
kvinnene og mennene artet seg forsk
Page 96 and 97:
Bosworth (2000) ser i sin artikkel
Page 98 and 99:
5.6 Arbeid Mennene på Falstad hadd
Page 100 and 101:
Når frigjøringa nærmet seg, pluk
Page 102 and 103:
mer rettet mot livet etter endt son
Page 104 and 105:
5.8 Kostholdets betydning for fange
Page 106 and 107:
leirer, kan man se at kvinnene på
Page 108 and 109:
Gestapo kunne også benytte alterna
Page 110 and 111:
Det må imidlertid fremmes at ikke
Page 112 and 113:
om kontakt mellom kjønnene generel
Page 114 and 115:
komme å servere frokost til han. D
Page 116 and 117:
106
Page 118 and 119:
studie av norske fangevoktere i ser
Page 120 and 121:
Koch (ibid) snakker her om hvordan
Page 122 and 123:
”kolonisering” (ibid: 51) - hvo
Page 124 and 125:
en fangeleir ført til forverrede f
Page 126 and 127:
Fangenskapet på Falstad har måtte
Page 128 and 129:
Mennene på Falstad var i større g
Page 130 and 131:
Det kommer frem av intervjumaterial
Page 132 and 133:
at stort sett var det et bra samhol
Page 134 and 135:
Det ser ikke ut til at det var noe
Page 136 and 137:
De siste dagene leiren fungerte und
Page 138 and 139:
har forskjellig psyke. Hvorvidt kvi
Page 140 and 141:
Som sitatet overfor viser, vil oppl
Page 142 and 143:
Men da de åtte eller ni dødsdømt
Page 144 and 145:
fysisk… når du har drukket surme
Page 146 and 147:
fryktelig spennende og kom inn i et
Page 148 and 149:
138
Page 150 and 151:
særlig de utenlandske fangene og j
Page 152 and 153:
frem i intervjuene med fangene. Kol
Page 154 and 155:
men det kommer frem at kontroll av
Page 156 and 157:
Fakta om kriminalomsorgen (2007). O
Page 158 and 159:
Ottosen, Kristian (1995): Liv og d
Page 160 and 161:
150
Page 162 and 163:
Vedlegg 2 152
Page 164:
154
show all

Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?