Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Mennene på Falstad var i større grad vitner til det andre måtte gjennomgå i leiren. Øystein
nevner eksempelvis en episode fra badet på Falstad.
(…) så va det kommen en gjeng av fanga i fra Misjonshotellet, som hadde vært te
behandling av Rinnan. Men det va ubeskrivelig å se korsen de så ut på kroppen. Det lar sæ
ikkje beskrive. Det va piskeslag og sår og hevelsa og blodutredelse og så videre. Så det lar sæ
ikkje beskrive korsen de så ut.
6.3.1 Et isolert liv
For å vise hvordan livet på enecelle kunne være og hvordan det påvirket psyken, vil jeg i det
følgende presentere Joakims historie fra enecella. Han forteller om hverdagen:
Ja, det var... enten setter man seg ned og grubler og grugger og syns at alt er
forferdelig, eller så finner man ut at dette må man gjøre noe for å... man må overleve på en
måte, og man må ikke la seg knekke. Det var i grunnen en sånn indre innstilling som jeg har
gått med. Og jeg nevnte jo for deg at jeg hadde jo et treningsprogram i cella som ingen andre
hadde... (…) Som ingen andre har gjort før. Og hvor det var... jeg holdt på i timevis hver dag.
Jeg var i god form da jeg kom inn, men jeg tenkte at jeg skal... det er en fornuftig måte å ta
dagene på, og jeg tenkte... det lå kanskje noe sånn intuitivt og lurte bak her, så jeg... Så jeg
holdt på med armbøyninger og knebøyninger og hjuloppsving i øverkøya og to skritt frem og
to tilbake. I det hele tatt, jeg brukte all min oppfinnsomhet for å finne ut øvelser som kunne
foretas inne i den lille cella. Og dette var... jeg våger å si at jeg trente flere timer hver eneste
dag og merket at jeg... selv på den maten vi fikk og det hele... Jeg vil si at... mange snakker
om at det var lite mat... jeg har lurt litt på det og sagt at det var på en måte nok mat. Jeg
spiser jo ikke mer enn to skiver til frokost nu heller. Og det var det du fikk der. Du fikk en
masse te, surrogat-te. Men i all fall dette treningsprogrammet mitt det vedlikeholdt jeg hver
eneste dag og kjente at jeg syns jeg kunne løfte fjell.
Joakim fikk også tak i et bilde fra et ukemagasin, som han hang opp på innsiden av døra i et
skap han hadde på cella.
Og midtsiden der var altså et sånt farvefoto, stort, oppbrettet, og det var et
Hardangermotiv. Det var blå fjord, vet du, og fjell med sne og en hvit kirke med rødt tak. Jeg
husker det så veldig godt. Det var liksom sånn blå himmel og små kyr og... Jeg tenkte: Gud,
for et flott bilde. (…) og når det ikke var for mye bråk og sånn rundt meg... og det foregikk jo
mye som du liksom gikk inn og tenkte: Nå skjer det noe. Da slo jeg opp skapdøra og kunne
sitte der og se på dette bildet. Jeg syns det var så skjønt. Og det liksom ga en veldig ro og fred
i sjelen. Det hadde jeg utrolig mye glede av.
118