Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

6 Opplevelser og reaksjoner på livet i
en fangeleir
Dette kapitlet er viet til fangenes opplevelser og reaksjoner på å ha vært fange på Falstad. Vi
har tidligere sett på kjønnenes levekår og hvilke forskjeller og likheter som viser seg mellom
kjønnene. Det vil i det følgende være interessant å se om kjønnsforskjellene som viser seg
angående levekår, også viser seg når man ser på hvordan kjønnene opplevde og reagerte på
oppholdet. Vil kjønnsforskjellene komme like tydelig frem her? Erving Goffmans teori om
den totale institusjon (1981) vil her fungere som et utgangspunkt for hvordan man opplever
og reagerer på livet i en total institusjon.
6.1 Falstad – en total institusjon
”Den totale institution kan defineres som et ophalds- og arbejdssted, hvor et større antal
ligestillede individer sammen fører en indelukket, formelt administrert tilværelse, afskåret fra
samfundet udenfor i en længere periode” (Goffman 1981: 9). I følge Goffman (ibid) er
fengsler et utmerket eksempel på lukkede institusjoner, og det samme kan sies om
konsentrasjonsleire under andre verdenskrig. Et av Goffmans (ibid) sentrale poenger
angående totale institusjoner, er den krenkelsesprosessen klientene gjennomgår i en sådan. De
verdier og atferdsmønstre som klientene tar med seg fra deres verden utenfor institusjonen,
brytes ned, gjøres uvesentlige, og et nytt sett av verdier og atferdsmønstre bygges opp – som
da står i samsvar med institusjonens krav. Dette konkluderer også Christie (1972) med i sin
107