Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Bosworth (2000) ser i sin artikkel Confining Femininity: A History of Gender, Power and
Imprisonment på kvinners interneringshistorie, hvor hun viser at straffeinstitusjonene har sine
røtter tilbake til 1600-tallet. Tradisjonelt har en gått ut ifra at fengslet som institusjon så
dagens lys rundt begynnelsen av 1800-tallet, hvor man gikk fra å straffe kroppen til å straffe
sjelen (Foucault 1994). Bosworth (2000) viser at arbeid i institusjoner– ”traditional feminine
work” (ibid: 272), har røtter langt tilbake i tid, hvor formålet var å rehabilitere kvinnene.
Kontroll av seksualitet var også tydelig, gjennom at uønskede koner, gravide eller seksuelt
aktive jenter, prostituerte, tyver og andre ble straffet med innesperring fra 1600-tallet. Som
Bosworth (ibid) påpeker, ser det ut til at fengslet ble brukt til å kontrollere seksualitet i like
stor grad som å kontrollere kriminalitet.
5.4.3 Fengsler i dag
Kvinner og menn som soner i norske fengsler i dag sitter også isolerte fra hverandre, enten i
egne avdelinger i blandingsfengsler 53 eller på forskjellige anstalter. Noe av grunnen til at
kvinner og menn ofte soner adskilt også i dag ligger i institusjonshistorien – hvor kontroll av
seksualitet både var og er et gjeldende argument for at de skal holdes atskilte (jf. Bosworth
2000). Som flere av Haugens (2006) informanter sier, blir det lett ett relativt seksualisert miljø
i blandingsfengsler, hvor en tradisjonell mannskultur kommer til syne – hvor menn ser på
kvinnen som et seksuelt objekt. Det argumenteres både for og imot en blanding av kvinner og
menn i fengsler. Argumentene for at de skal sone sammen er at kvinner da kan fungere som
en roende faktor på mennene – at det blir bedre stemning i anstalten ved at kvinnene er til
stede (jf. Koch 1983). Dette finner også Haugen (2006) antydninger til i sin studie.
Argumenter mot er at kvinnene lett blir verktøy for kontrollen av menn, at de blir
institusjonens "gisler" for å skape ro i fengselet, og at dette ofte gjelder kvinner som kan ha
godt av pausen fra menn (jf. Frantzsen 1993).
5.4.4 Røtter i fortiden
Atskillelsen mellom kjønnene på Falstad kan hovedsakelig forklares ut fra behovet for å
kontrollere seksualiteten. Institusjonshistorien viser at dette har vært en gjeldende grunn for
atskillelse, og internering, i lange tider. Rehabiliteringstanken – å rehabilitere kvinnene til å
53 Haugen (2006) tar i sin avhandling for seg kvinners soningsforhold i norske blandingsfengsler.
86