Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

li ”skikkelige” kvinner – kan trolig ikke forklare hvorfor kvinnene ble holdt atskilt fra
mennene på Falstad.
5.5 Administrasjon
Den øverste leirledelsen på Falstad hadde siste ordet både når det gjaldt de mannlige og de
kvinnelige fangene, men det ser ut til at mennene i større grad ble ”ofre” for leirledelsens
regler. Eksempelvis måtte de mannlige fangene be om tillatelse når de skulle passere en
vokter. Ble ikke dette gjort, ventet det straff for fangen. Dette blir ikke nevnt noen steder i det
kvinnelige intervjumaterialet. Det at de satt isolert på egen avdeling, førte trolig til at de
unnslapp mye av tyskernes maktdemonstrasjoner overfor fangene.
De mannlige fangene på Falstad hadde en egen fangeadministrasjon, etter modell fra
konsentrasjonsleire på kontinentet, noe det ikke ser ut til at kvinnene hadde. Det er store
muligheter for at fangeadministrasjonen også ivaretok kvinnenes interesser, uten at dette
kommer frem i intervjumaterialet. Mange av de administrative oppgavene som de mannlige
fangene tok seg av, påvirket uansett ikke kvinnenes daglige virke. Kapoen, fangenes
tillitsmann, som førte logg ved appellene og sorterte arbeidskommandoene, hadde i så måte
ingen kontakt med kvinnene siden de ikke deltok her. Kontakt mellom kjønnene var som
kjent strengt forbudt. Fangeadministrasjonens virke på Falstad ser dog ikke ut til å være like
utbredt som den var i konsentrasjonsleire i Tyskland 54 . Hvor man på Falstad henviser til
kapoen som fangenes øverste tillitsmann, blir denne stillingen henvist til ”Lagerälteste” i
tyske konsentrasjonsleire. Kapoens oppgaver i tyske konsentrasjonsleire var å lede arbeidet på
de ulike arbeidskommandoene (Hegland 1989).
54 For en utfyllende presentasjon av fangenes administrative stillinger i tyske konsentrasjonsleire, se Hegland
1989: 21.
87