Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Recommendations

Info

drøftes kjønnsforskjeller angående levekårene på Falstad, samtidig som levekårene på Falstad settes opp mot et større bilde. Slik vil man få en bedre forståelse av betydningen av kjønn på Falstad. Her vil jeg se forholdene på Falstad i forhold til Grini og et utvalg konsentrasjonsleire i Tyskland 3 , samt hvordan forholdene kan forstås i forhold til norske fengsler i dag. Grini var den største fangeleiren i Norge under andre verdenskrig, og det vil derfor være relevant å se forholdene på Falstad opp mot denne. Grini huset 19 788 fanger i løpet av krigen, og toppbelegget mot slutten av krigen var over 5000, hvorav om lag 600 av disse var kvinner (Hegland 1989). Falstad var en langt mindre leir enn dette, med et totalt fangeantall på mellom 4000 og 4500, hvor toppbelegget trolig var et sted mellom 750 og 1000 fanger mot slutten av krigen (Nilssen og Reitan 2008). Falstad var administrert etter samme modell som konsentrasjonsleirene i Tyskland, så et blikk ut til disse leirene vil være relevant for å se hvilke konsekvenser dette fikk for levekårene på Falstad. Et blikk mot hvordan fengselsstraff administreres og oppleves i dag, vil være relevant for å se særlig til hvordan kjønnsforskjeller kommer til syne også i dagens straffeinstitusjoner, og hvordan ”kjønningen” i straffeinstitusjoner kan sies å ligge dypt forankret i institusjonshistorien. Kapittel 6 vil ta for seg fangenes opplevelser og reaksjoner på livet i en fangeleir. Her vil det bli lagt vekt på Goffmans teori om den totale institusjon, og fangenes håndtering av å havne i en sådan. I kapittel 7 ser vi til slutt på hvordan oppholdet på Falstad har preget fangene i ettertid, og om dette er forskjellig for kjønnene. I avslutningskapitlet vil jeg nøste sammen trådene, og forsøke å gi et sammenfattet svar på problemstillingene som ble stilt overfor. Teori som kan hjelpe til med å belyse empirien bedre, presenteres underveis. 3 Auschwitz, Natzweiler, Ravensbrück og Sachsenhausen. 4
2 Metode I dette kapitlet vil jeg gjøre rede for hvilke metodiske tilnærminger jeg har benyttet meg av i avhandlingen. Bruk av muntlige kilder i historieforskning fører med seg en rekke metodiske problemstillinger man må ta hensyn til. Når jeg i tillegg har benyttet meg av et på forhånd innsamlet intervjumateriale, foretatt over 50 år etter at hendelsene de forteller om skjedde, kommer man opp i ulike dilemmaer knyttet til dette. Disse dilemmaene, og hvordan man på best mulig måte kan være forberedt på, og videre løse disse, vil bli diskutert i dette kapitlet. 2.1 Intervjumaterialet Avhandlingen er basert på 19 kvalitative intervjuer, 8 av kvinner og 11 av menn. Intervjuene er innsamlet av ansatte ved Falstadsenteret i perioden fra 1997 til 2004, for bruk i forskning om Falstad fangeleir og okkupasjonstiden generelt. Intervjuene varierer fra å være på 10 til 29 sider, og det samlede intervjumateriale er på om lag 320 sider. Informantene var i begynnelsen av 20-årene eller yngre da Norge ble okkupert. Intervjuene med mennene er i hovedsak lengre enn intervjuene med kvinnene. I utgangspunktet var mitt tilgjengelige intervjumateriale på 23 intervjuer, men 4 av disse var av lokalbefolkningen rundt Falstad fangeleir, og har ikke blitt benyttet i analysen. Grunnen til dette er at problemstillingen 5
Page 1: Fange på Falstad Kvinner og menns
Page 4 and 5: Først og fremst er det atskillelse
Page 7 and 8: Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..
Page 9 and 10: 5.4.2 Kontroll av seksualitet og re
Page 11 and 12: 1 Innledning Så mange stemmer fort
Page 13: ”varetekt” før de kom til Fals
Page 17 and 18: kilder 5 om Falstad, men disse vil
Page 19 and 20: informantene, men det føles feil
Page 21 and 22: etydning for mange nordmenn. Selv o
Page 23 and 24: tilnærming, hvor temaene for inter
Page 25 and 26: nevnt, men dette er personer som ha
Page 27 and 28: Analysen har hovedsakelig vært tem
Page 29 and 30: preget trolig informantene mer enn
Page 31: eksempel Vegheims studie som kom ut
Page 34 and 35: uønskede og fiendtlige elementer
Page 36 and 37: kvinner. Det kommer ikke fram av Re
Page 38 and 39: Auschwitz-Birkenau. Ofte ble disse
Page 40 and 41: 3.4.1 Før våren 1943 Det finnes f
Page 42 and 43: nordmennene, kanskje med tanke på
Page 44 and 45: 3.6.1 Kostholdet i andre leirer Rei
Page 46 and 47: det ikke er ukjent at nordmenn har
Page 48 and 49: grunnet lavere fangetall, at de ikk
Page 50 and 51: Flere av informantene var med i ill
Page 52 and 53: 4.1.2 Hvilke kategorier fanger var
Page 54 and 55: Trondheim henrettes ”som soning f
Page 56 and 57: Men cella om mårran der… morgenv
Page 58 and 59: 4.1.5 Fangeadministrasjon Som skrev
Page 60 and 61: annet fungerte som gartner. Det at
Page 62 and 63: Arne forteller også om at han en g
Page 64 and 65:
4.1.8 Hvordan ble mennene behandlet
Page 66 and 67:
Arne opplevde å bli satt på mørk
Page 68 and 69:
og etter kveldsmaten ble de også u
Page 70 and 71:
Martinus stiftet også bekjentskap
Page 72 and 73:
4.1.10 Kontakt med kvinnene I inter
Page 74 and 75:
Monsen den første kvinnen på kvin
Page 76 and 77:
Helga er det eneste gislet som er r
Page 78 and 79:
4.2.3 Boforhold Kvinnene ble hoveds
Page 80 and 81:
sannsynlig at de kvinnelige voktern
Page 82 and 83:
4.2.6 Kosthold Kvinnene fikk maten
Page 84 and 85:
fem uker på Falstad mens Partenhei
Page 86 and 87:
Astrid forteller at fangene på kvi
Page 88 and 89:
Marie fikk kontakt med en dokter fr
Page 90 and 91:
forrige kapittel viste, ble fåtall
Page 92 and 93:
fengsel (Fakta om kriminalomsorgen
Page 94 and 95:
kvinnene og mennene artet seg forsk
Page 96 and 97:
Bosworth (2000) ser i sin artikkel
Page 98 and 99:
5.6 Arbeid Mennene på Falstad hadd
Page 100 and 101:
Når frigjøringa nærmet seg, pluk
Page 102 and 103:
mer rettet mot livet etter endt son
Page 104 and 105:
5.8 Kostholdets betydning for fange
Page 106 and 107:
leirer, kan man se at kvinnene på
Page 108 and 109:
Gestapo kunne også benytte alterna
Page 110 and 111:
Det må imidlertid fremmes at ikke
Page 112 and 113:
om kontakt mellom kjønnene generel
Page 114 and 115:
komme å servere frokost til han. D
Page 116 and 117:
106
Page 118 and 119:
studie av norske fangevoktere i ser
Page 120 and 121:
Koch (ibid) snakker her om hvordan
Page 122 and 123:
”kolonisering” (ibid: 51) - hvo
Page 124 and 125:
en fangeleir ført til forverrede f
Page 126 and 127:
Fangenskapet på Falstad har måtte
Page 128 and 129:
Mennene på Falstad var i større g
Page 130 and 131:
Det kommer frem av intervjumaterial
Page 132 and 133:
at stort sett var det et bra samhol
Page 134 and 135:
Det ser ikke ut til at det var noe
Page 136 and 137:
De siste dagene leiren fungerte und
Page 138 and 139:
har forskjellig psyke. Hvorvidt kvi
Page 140 and 141:
Som sitatet overfor viser, vil oppl
Page 142 and 143:
Men da de åtte eller ni dødsdømt
Page 144 and 145:
fysisk… når du har drukket surme
Page 146 and 147:
fryktelig spennende og kom inn i et
Page 148 and 149:
138
Page 150 and 151:
særlig de utenlandske fangene og j
Page 152 and 153:
frem i intervjuene med fangene. Kol
Page 154 and 155:
men det kommer frem at kontroll av
Page 156 and 157:
Fakta om kriminalomsorgen (2007). O
Page 158 and 159:
Ottosen, Kristian (1995): Liv og d
Page 160 and 161:
150
Page 162 and 163:
Vedlegg 2 152
Page 164:
154
show all

Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?