Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Recommendations

Info

Som sitatet overfor viser, vil opplevelsen av å være fange på en lukket institusjon være vanskelig å meddele noen som ikke selv har erfart en slik påkjenning. ”Mennesker er forskjellige, også menneskene som sitter i fengsel; ulik erfaringsbakgrunn og personlighet gir seg utslag i høyst ulike måter å oppleve og takle fengselsoppholdet på” (Vegheim 1994: 47). 7.1 Tiden etter løslatelsen Overgangen fra å sitte innenfor piggtrådgjerdet, strengt kontrollert, til å komme ut i frihet, og kunne gjøre det en vil, er trolig stor. Som flere av Vegheims (1994) informanter påpeker, er man vant til at man ikke har noe råderett over livet sitt, og det å kunne gå fritt rundt oppleves som tøft. ”Nesten alle kvinnene forteller at de er redde for å komme ut og møte folk. For noen er redselen (…) en direkte følge av isolasjonen” (ibid: 167). Dette viser seg hos Åse, som forteller at hun var nervøs for å gå ut å møte mange mennesker etter løslatelsen. ”Vart såpass my’ isolert at ’n vart litt folksky etterpå, syns æ”. Å reagere på denne måten når man har sittet relativt isolert er forståelig. Ellers mener Åse at hun lærte mye av opplevelsen. ”Man har jo lært at ’n behøv itj å dømme… man får itj te å dømme så veldig dem som va andre veien eller sånn heller, sjø. De e så rart det der. Man va bare glad for at ’n va på rette sida, som vi si’”. Åse sier også at hun gjerne skulle møtt flere av de andre fangene igjen, men at reaksjonen etter krigen heller var at man ville glemme det som har skjedd – at man ville bli ferdig med det. ”Den følelsen trur æ vi hadd’ de fleste. Bort med det altså”. Hun har hatt kontakt med noen av medfangene, men det tok en tid før hun orka å ta kontakt. Marie forteller at sambygdningene arrangerte fest for hun når hun kom hjem igjen. Når hun ankom bygda var det stort oppmøte, med sang og diktning. ”Det va et underlig styr”, sier hun. ”dem dekta så my’ songa, og dem song, og vi heldt på heile natta ette æ kom heim. Ja, det va triveleg altså”. Ellers sier hun at hun var veldig mye dårlig rett etter hun ble satt fri: Nei, som sagt, ette æ vart fri da, så vart æ veldig my‟ dårlig da. Og de va vel at æ va fysisk nedåt-bråtte. Kan vi kaill det det da? Og… ja, æ gikk no i hvert fall et halt år syk‟meldt, kan du sei. Syk‟meldt og syk‟meldt… æ va no heim, det var no itj nå syk‟melding i den forstand da. For æ bodd‟ no heim og det. Men dårlig va æ, ja, veldig dårlig og i i hvert fall et halvt år. Men æ kom mæ no te att med det og da, sida så ha no dagen og åra gått sida. Æ kan 130
itj ei at æ har liksom… når at æ vart fresk sånn… æ kom mæ liksom itj mer i hau det som æ ha gjennomgått da, nei. Æ tru‟ det. Utover dette mener hun ikke at hun har opplevd noe særlige ettervirkninger av oppholdet. Heller ikke Marie har hatt mye kontakt med de andre fangene etter krigen. Men det e merkelig rart, ja, når det at ‟n kjæm i frå og itj får kontakt med dem, så kjæm det bort, ja. Det gjør det altså. Enten det va sånn at ‟n villa helst gløm det eller itj, det vet itj æ. Men når vi va komme oss heim igjen, så vart vi liksom for oss sjøl igjen. Det vart itj nå my‟ kontakt med de ainner, nei. Det at noen av fangene ikke ønsket å ha kontakt med medfanger etter krigen, kan forklares med at det ble enklere å glemme hendelsene. De tidligere medfangene vil være en påminnelse om hva man har opplevd, og de felles opplevelsene vil også være et naturlig samtaleemne ved eventuelle møter. På den andre siden kan det også tenkes å være positivt å ha kontakt med medfangene i ettertid. Det vil trolig være enklere å snakke om det man har opplevd med en som har vært med på det samme. For en utenforstående kan det være vanskelig å begripe hvordan Falstad opplevdes. Slik kan en tenke seg at medfangene kan ha en terapeutisk funksjon, som samtalepartnere om en vanskelig tid. Ingen av mennene sier noe om at de ikke har villet ha kontakt med medfanger etter krigen. Kanskje er dette et tegn på mennenes samhold på Falstad, hvor de i større grad sto samlet som gruppe enn det kvinnene gjorde. Det kan også være en ren tilfeldighet at ingen av mennene snakker om dette temaet. Utvalget informantene ble plukket fra er stort, og muligens snakket andre mannlige informanter om dette. Fangelegen, Jacob, var etter løslatelsen med på rettsoppgjøret og var lege ved henrettelsene av både Flesch, Rinnan og medlemmer av Rinnanbanden. Hans oppgave var å sette blink på hjertet og skrive dødsattest. Som han sier, så gjorde det ikke noe inntrykk på han når Flesch og Rinnan skulle skytes. De ble begge skutt alene. Men da medlemmene av Rinnanbanden skulle skytes, merket han det på kroppen. 131
Page 1:
Fange på Falstad Kvinner og menns
Page 4 and 5:
Først og fremst er det atskillelse
Page 7 and 8:
Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..
Page 9 and 10:
5.4.2 Kontroll av seksualitet og re
Page 11 and 12:
1 Innledning Så mange stemmer fort
Page 13 and 14:
”varetekt” før de kom til Fals
Page 15 and 16:
2 Metode I dette kapitlet vil jeg g
Page 17 and 18:
kilder 5 om Falstad, men disse vil
Page 19 and 20:
informantene, men det føles feil
Page 21 and 22:
etydning for mange nordmenn. Selv o
Page 23 and 24:
tilnærming, hvor temaene for inter
Page 25 and 26:
nevnt, men dette er personer som ha
Page 27 and 28:
Analysen har hovedsakelig vært tem
Page 29 and 30:
preget trolig informantene mer enn
Page 31:
eksempel Vegheims studie som kom ut
Page 34 and 35:
uønskede og fiendtlige elementer
Page 36 and 37:
kvinner. Det kommer ikke fram av Re
Page 38 and 39:
Auschwitz-Birkenau. Ofte ble disse
Page 40 and 41:
3.4.1 Før våren 1943 Det finnes f
Page 42 and 43:
nordmennene, kanskje med tanke på
Page 44 and 45:
3.6.1 Kostholdet i andre leirer Rei
Page 46 and 47:
det ikke er ukjent at nordmenn har
Page 48 and 49:
grunnet lavere fangetall, at de ikk
Page 50 and 51:
Flere av informantene var med i ill
Page 52 and 53:
4.1.2 Hvilke kategorier fanger var
Page 54 and 55:
Trondheim henrettes ”som soning f
Page 56 and 57:
Men cella om mårran der… morgenv
Page 58 and 59:
4.1.5 Fangeadministrasjon Som skrev
Page 60 and 61:
annet fungerte som gartner. Det at
Page 62 and 63:
Arne forteller også om at han en g
Page 64 and 65:
4.1.8 Hvordan ble mennene behandlet
Page 66 and 67:
Arne opplevde å bli satt på mørk
Page 68 and 69:
og etter kveldsmaten ble de også u
Page 70 and 71:
Martinus stiftet også bekjentskap
Page 72 and 73:
4.1.10 Kontakt med kvinnene I inter
Page 74 and 75:
Monsen den første kvinnen på kvin
Page 76 and 77:
Helga er det eneste gislet som er r
Page 78 and 79:
4.2.3 Boforhold Kvinnene ble hoveds
Page 80 and 81:
sannsynlig at de kvinnelige voktern
Page 82 and 83:
4.2.6 Kosthold Kvinnene fikk maten
Page 84 and 85:
fem uker på Falstad mens Partenhei
Page 86 and 87:
Astrid forteller at fangene på kvi
Page 88 and 89:
Marie fikk kontakt med en dokter fr
Page 90 and 91: forrige kapittel viste, ble fåtall
Page 92 and 93: fengsel (Fakta om kriminalomsorgen
Page 94 and 95: kvinnene og mennene artet seg forsk
Page 96 and 97: Bosworth (2000) ser i sin artikkel
Page 98 and 99: 5.6 Arbeid Mennene på Falstad hadd
Page 100 and 101: Når frigjøringa nærmet seg, pluk
Page 102 and 103: mer rettet mot livet etter endt son
Page 104 and 105: 5.8 Kostholdets betydning for fange
Page 106 and 107: leirer, kan man se at kvinnene på
Page 108 and 109: Gestapo kunne også benytte alterna
Page 110 and 111: Det må imidlertid fremmes at ikke
Page 112 and 113: om kontakt mellom kjønnene generel
Page 114 and 115: komme å servere frokost til han. D
Page 116 and 117: 106
Page 118 and 119: studie av norske fangevoktere i ser
Page 120 and 121: Koch (ibid) snakker her om hvordan
Page 122 and 123: ”kolonisering” (ibid: 51) - hvo
Page 124 and 125: en fangeleir ført til forverrede f
Page 126 and 127: Fangenskapet på Falstad har måtte
Page 128 and 129: Mennene på Falstad var i større g
Page 130 and 131: Det kommer frem av intervjumaterial
Page 132 and 133: at stort sett var det et bra samhol
Page 134 and 135: Det ser ikke ut til at det var noe
Page 136 and 137: De siste dagene leiren fungerte und
Page 138 and 139: har forskjellig psyke. Hvorvidt kvi
Page 142 and 143: Men da de åtte eller ni dødsdømt
Page 144 and 145: fysisk… når du har drukket surme
Page 146 and 147: fryktelig spennende og kom inn i et
Page 148 and 149: 138
Page 150 and 151: særlig de utenlandske fangene og j
Page 152 and 153: frem i intervjuene med fangene. Kol
Page 154 and 155: men det kommer frem at kontroll av
Page 156 and 157: Fakta om kriminalomsorgen (2007). O
Page 158 and 159: Ottosen, Kristian (1995): Liv og d
Page 160 and 161: 150
Page 162 and 163: Vedlegg 2 152
Page 164: 154
show all

Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?