Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Maten på Falstad var, som skrevet i kapittel 3, av varierende kvalitet i løpet av leirens
eksistens. Leirlegen, Jacob, ble mens han var i Straffekompaniet satt til å pakke ut pølser som
kom til leiren.
(…) akkurat da at noen tonn med fordervede pølser var kommet til leiren, som de
hadde overtatt, og så var jeg med i den gjengen som pakket opp og vasket pølsene. Og det var
et forferdelig syn. Og så ble pølsene hengt opp på et av loftene i leiren, og da hadde vi så
lenge... det var vel en tre måneders tid, tenker jeg... at vi hadde pølser som eneste
middagsmat. Og om natten når det var stille, så kunne vi høre at pølsene av sin egen tyngde
på grunn av råttenskap datt i gulvet, og særlig om natten da når det var stille i leieren, så var
det lett å høre sånne ting.
Fredrik, som kom til Falstad i 1943, synes maten på Falstad var for dårlig. Middagen besto
stort sett av suppe. ”Det skulle være kjøttsuppe, men det var (…) langt i mellom kjøttbitene.
Og det var en stående vits da at når man fant en kjøttbit, så skulle man levere den tilbake, for
den skulle brukes om igjen”. Heller ikke Oddbjørn skryter av maten. Siden han omsider
begynte å jobbe utenfor leiren og fraktet mat inn til leiren, klarte han seg greit. ”(…)
selvfølgelig åt æ lite grann tå det sjøl, så æ lei itj nå nød akkurat”. Martinus sier at
forpleiningen på Falstad var ”mager på en måte”. Han husker at en som hadde hatt magesår i
mange år når han kom dit, ble kurert for dette. Når han senere ble sendt til Tyskland, minnes
han at de lengtet tilbake til Falstad og kostholdet der. Han sier:
Så det var jo antakelig det beste på noen konsentrasjonsleir i landet, vil jeg tro,
liggende der på Ekne. For der kunne jo bøndene greie å levere inn, og kjøkkenet kunne… de
som stelte med kjøkkenet kunne vel nær sagt dra på bygda og handle litt også.
Arne, som kom til Falstad høsten 1944, sier dette om maten:
(…) brødet ska ‟n Strømsø ha god takk for, for han va det som levert… han Strømsø på
Levanger. Det va derifra brøda kom. Dem va ganske brukbar. Dem hengte i hop i hvert fall
og… Og fisken det va no så som så, men vi åt no ka det va, vet du, bare vi fikk mat. Og så
gleda vi oss te søndagan, for da hadd‟ vi smugla inn så my‟ at vi fikk lage en skikkelig god
lapskaus. Og det va det en venta på at en skull‟… kom‟ te søndan da, vet du.
51