Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Recommendations

Info

og informanten til en viss grad. Kvale og Brinkmann (2009) antyder at ledende spørsmål blir brukt for lite i kvalitative undersøkelser, og påpeker at ledende spørsmål ofte kan være nødvendig, særlig for å ”sjekke intervjusvarenes reliabilitet og for å verifisere intervjuerens fortolkninger” (ibid: 183). Hadde undertegnende selv foretatt intervjuene, ville nok også flere tilleggsspørsmål om ulike hendelser blitt stilt. Siden intervjuerne har grunnleggende kunnskap om Falstad, blir ikke disse stilt i intervjuet. Slik går jeg glipp av mye tilleggsinformasjon som sikkert hadde vært interessant og nyttig for min del, men som intervjuerne hadde i utgangspunktet. Særlig gjelder dette personer fangene snakker om, ulike hendelser og steder rundt fangeleiren. Det største problemet med å benytte et allerede innsamlet intervjumaterialet, er at intervjuguiden ikke er laget for å besvare mine problemstillinger. Kjønnsforskjeller og betydningen av disse blir i svært liten grad tatt opp som tema i intervjuene, og analysearbeidet blir følgelig tyngre. Hadde undertegnede selv utarbeidet intervjuguiden, ville følgelig flere spørsmål angående egen forståelse av kjønn og egen oppfattelse av kjønnsforskjeller blitt stilt. Mest sannsynlig hadde også intervjuguiden vært mer lik for begge kjønn. Spørsmålene hadde i tillegg trolig vært mer fastsatt på forhånd, med tanke på en komparativ analyse. Analysearbeidet har blitt vanskeligere i den forstand at jeg har måttet lete mer etter kjønnsforskjeller, ”kjønnede” betydninger og hvordan de presenterer seg selv som kjønn. Det kan også ses på som en fordel at informantene ikke snakker direkte om kjønn. Egen oppfattelse av kjønn vil trolig være vanskelig å snakke om eksplisitt. Hvordan man utøver maskulinitet og femininitet er ikke noe man reflekterer over til vanlig, og slike spørsmål kunne blitt vanskelige for informantene å svare på. Siden informantene ikke direkte snakker om kjønn, har jeg måttet foreta en mer grundig analyse av intervjuene. Jeg har måttet være mer lydhør overfor subtile detaljer og indirekte uttrykk for kjønn og kjønnsforskjeller, noe som kan ha ført til at jeg har måttet gå dypere inn i materialet enn jeg ellers ville gjort. Samtidig kan det også være negativt, i den forstand at jeg muligens ”kjønner” hendelser og utsagn som for informantene ikke var kjønnet i utgangspunktet. Jeg har så langt som mulig prøvd å unngå å tillegge meninger til utsagn i intervjuene, samt ikke å tolke noe dit hen at det kan virke støtende for informantene. 16
Analysen har hovedsakelig vært temasentrert. ”Temasentrerte tilnærminger kan knyttes til presentasjoner av materialet hvor temaene er i fokus. Analyser av materialet knyttet til temasentrerte tilnærminger innebærer at forskeren sammenligner informasjon fra alle informantene om hvert tema” (Thagaard 2006: 153). Siden ikke alle informantene er innom alle tema som jeg har lagt som grunn for min analyse, vil ikke alle informantene være representert i hver del av analysen. Dette kommer av at intervjuerne ikke har hatt en fast intervjuguide hvor alle informantene har blitt spurt om de samme spørsmålene. Likevel har jeg valgt å gjøre det på denne måten, for slik å få frem forskjellene og likhetene mellom kjønnene på best mulig vis. Det vil bli benyttet en komparativ metode for å analysere kjønnenes tilværelse på Falstad og forskjeller og likheter mellom dem. Kjeldstadli (1988: 437) definerer komparativ metode som ”å sammenligne to ulike utviklingsforløp, to ulike sosiale systemer eller to ulike bedrifter opp mot hverandre og lete etter likhetene og ulikhetene mellom dem”. Ved å sammenligne kan man komme frem til interessante spørsmål (ibid), eksempelvis hvorfor de isolerte kvinnene fra mennene på Falstad og hvorfor kvinnene ble bedre behandlet. Skocpol og Somers (1980, referert i Soleim 2004) mener at man ved bruk av komparativ metode lettere kan finne kontraster, og slik kan særegenheter ved fenomener bli tydeligere. Alle intervjuene er nedskrevet i muntlig form, de fleste på trøndersk, med noen avbrudd i teksten av og til, markert med ”uklart” i parentes – hvor personen som har transkribert intervjuene mest trolig ikke har fått med seg innholdet. Dette har noen steder ført til at informasjon som kunne vært nyttig, har vært uforståelig eller ufullstendig og har dermed gått tapt. Dette viser seg når Dagrun forteller om at det var muligheter for å gå over loftet for å møte mannlige fanger: Hun satt der, og hun fikk da greie på at det var en mulighet for å gå over loftet, og så kunne hun gå opp en slags stige eller trapp... stige, tror jeg... og så kunne de møtes der oppe. Og det ble i hvert fall gjort. Og det var jo ganske farlig da, så det ble jo nokså fort stopp på det. Men da (ler litt)... (uklart) jordiske ting, men... 17
Page 1: Fange på Falstad Kvinner og menns
Page 4 and 5: Først og fremst er det atskillelse
Page 7 and 8: Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..
Page 9 and 10: 5.4.2 Kontroll av seksualitet og re
Page 11 and 12: 1 Innledning Så mange stemmer fort
Page 13 and 14: ”varetekt” før de kom til Fals
Page 15 and 16: 2 Metode I dette kapitlet vil jeg g
Page 17 and 18: kilder 5 om Falstad, men disse vil
Page 19 and 20: informantene, men det føles feil
Page 21 and 22: etydning for mange nordmenn. Selv o
Page 23 and 24: tilnærming, hvor temaene for inter
Page 25: nevnt, men dette er personer som ha
Page 29 and 30: preget trolig informantene mer enn
Page 31: eksempel Vegheims studie som kom ut
Page 34 and 35: uønskede og fiendtlige elementer
Page 36 and 37: kvinner. Det kommer ikke fram av Re
Page 38 and 39: Auschwitz-Birkenau. Ofte ble disse
Page 40 and 41: 3.4.1 Før våren 1943 Det finnes f
Page 42 and 43: nordmennene, kanskje med tanke på
Page 44 and 45: 3.6.1 Kostholdet i andre leirer Rei
Page 46 and 47: det ikke er ukjent at nordmenn har
Page 48 and 49: grunnet lavere fangetall, at de ikk
Page 50 and 51: Flere av informantene var med i ill
Page 52 and 53: 4.1.2 Hvilke kategorier fanger var
Page 54 and 55: Trondheim henrettes ”som soning f
Page 56 and 57: Men cella om mårran der… morgenv
Page 58 and 59: 4.1.5 Fangeadministrasjon Som skrev
Page 60 and 61: annet fungerte som gartner. Det at
Page 62 and 63: Arne forteller også om at han en g
Page 64 and 65: 4.1.8 Hvordan ble mennene behandlet
Page 66 and 67: Arne opplevde å bli satt på mørk
Page 68 and 69: og etter kveldsmaten ble de også u
Page 70 and 71: Martinus stiftet også bekjentskap
Page 72 and 73: 4.1.10 Kontakt med kvinnene I inter
Page 74 and 75: Monsen den første kvinnen på kvin
Page 76 and 77:
Helga er det eneste gislet som er r
Page 78 and 79:
4.2.3 Boforhold Kvinnene ble hoveds
Page 80 and 81:
sannsynlig at de kvinnelige voktern
Page 82 and 83:
4.2.6 Kosthold Kvinnene fikk maten
Page 84 and 85:
fem uker på Falstad mens Partenhei
Page 86 and 87:
Astrid forteller at fangene på kvi
Page 88 and 89:
Marie fikk kontakt med en dokter fr
Page 90 and 91:
forrige kapittel viste, ble fåtall
Page 92 and 93:
fengsel (Fakta om kriminalomsorgen
Page 94 and 95:
kvinnene og mennene artet seg forsk
Page 96 and 97:
Bosworth (2000) ser i sin artikkel
Page 98 and 99:
5.6 Arbeid Mennene på Falstad hadd
Page 100 and 101:
Når frigjøringa nærmet seg, pluk
Page 102 and 103:
mer rettet mot livet etter endt son
Page 104 and 105:
5.8 Kostholdets betydning for fange
Page 106 and 107:
leirer, kan man se at kvinnene på
Page 108 and 109:
Gestapo kunne også benytte alterna
Page 110 and 111:
Det må imidlertid fremmes at ikke
Page 112 and 113:
om kontakt mellom kjønnene generel
Page 114 and 115:
komme å servere frokost til han. D
Page 116 and 117:
106
Page 118 and 119:
studie av norske fangevoktere i ser
Page 120 and 121:
Koch (ibid) snakker her om hvordan
Page 122 and 123:
”kolonisering” (ibid: 51) - hvo
Page 124 and 125:
en fangeleir ført til forverrede f
Page 126 and 127:
Fangenskapet på Falstad har måtte
Page 128 and 129:
Mennene på Falstad var i større g
Page 130 and 131:
Det kommer frem av intervjumaterial
Page 132 and 133:
at stort sett var det et bra samhol
Page 134 and 135:
Det ser ikke ut til at det var noe
Page 136 and 137:
De siste dagene leiren fungerte und
Page 138 and 139:
har forskjellig psyke. Hvorvidt kvi
Page 140 and 141:
Som sitatet overfor viser, vil oppl
Page 142 and 143:
Men da de åtte eller ni dødsdømt
Page 144 and 145:
fysisk… når du har drukket surme
Page 146 and 147:
fryktelig spennende og kom inn i et
Page 148 and 149:
138
Page 150 and 151:
særlig de utenlandske fangene og j
Page 152 and 153:
frem i intervjuene med fangene. Kol
Page 154 and 155:
men det kommer frem at kontroll av
Page 156 and 157:
Fakta om kriminalomsorgen (2007). O
Page 158 and 159:
Ottosen, Kristian (1995): Liv og d
Page 160 and 161:
150
Page 162 and 163:
Vedlegg 2 152
Page 164:
154
show all

Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?