Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

fysisk… når du har drukket surmelk, så er det jo gjerne mye melk igjen… da må jeg gjøre
sånn. Kan ikke la det være igjen. Og det er jo selvfølgelig sterke følelser til de kameratene
som ble igjen og så videre. Det er det. Men jeg har ikke noe mentalt og fysisk direkte skade av
det. (…) Og man er jo blitt på en måte beriket i opplevelser og følelser, slik at jeg har jo en
sterk følelse for alle folkeslag, bortsett fra de tyske, særlig hvis det er i flertall. (…) Men
enkelte tyskere, det er helt i orden, men ikke større mengder tyskere, fordi de blir så
høytrøstende og selvgod, syns jeg. Så det er jeg ikke så glad i.
Iver fikk etter krigen vite at han hadde en NN-dom, men unngikk heldigvis å bli sendt til
Natzweiler. Dette har trolig i stor grad preget hvordan han tenker tilbake på fangenskapet.
Han forteller:
Når det gjelder hva en egentlig forestiller seg når det gjelder å ha vært gjennom dette
her, så vil jeg si at i første omgang så var det jo da primært en glede over at en var kommet
gjennom en sånn vanske da. At vi hadde vært heldige. Det kunne godt ha gått gærnt, riktig
gærnt. (…) Men vi var heldige med de tyske vokterne for eksempel. (…) så jeg må vel si at jeg
på mange måter har prist meg lykkelig over å ha vært gjennom det, at det sånn sett også var
en… høres litt dumt ut kanskje, men det var en meget interessant opplevelse. Ikke minst å se
folk på nært hold under sånne dramatiske omstendigheter (…). Jeg klager aldri på mat, på
gammelt brød eller sånn, ikke sant, fordi at det derre der det husker en veldig godt altså, hvor
elendig mat det var. Så glad vi var for at vi fikk mat overhodet. (…) Og på den andre siden,
også når det gjelder andre forhold, så må jeg si at jeg tenker ganske ofte… det har blitt noe
mindre etter hvert… men jeg har tenkt ganske ofte på ting en kommer borti, og så tenker jeg
tilbake på det vi hadde… å sitte i et sånt høl som vi satt på Vollan, og så… andre ting betyr
ingen ting. (…) Det er noe jeg lærte ganske godt der altså, hvordan du kommer utav det med
folk altså. Kan ikke gå ut fra at dette er en drittsekk, ikke sant, før du har sett at det er det. Så
jeg må si at jeg har hatt enormt nytte av det (…). Men samtidig må jeg så må jeg si at det å
være vitne til en sånn sak… det var jo ikke det verste vi så i vårt fangenskap, men du har jo
etter hvert også blitt kjent med veldig mange som opplevde all fanskapen i Tyskland, ikke
sant. Når du ser at et system…
Også kvinnene ser på erfaringene fra Falstad som generelt positive. Britt sier at opplevelsene i
stor grad har påvirket henne i ettertid.
Jeg tror det har styrket meg veldig og kommet igjennom… Du vet, alle har ups and
downs i livet, ikke sant, og det har jo jeg hatt og. Jeg mener efter krigen altså. Og da syns jeg
det at jeg har fått mye styrke. Det syns jeg. At jeg vokste på det altså. Du vokste med å lære
mennesker å kjenne bedre og forstå dem bedre, og ikke vente at de skal være sånn som du vil
ha dem, ikke sant.
134