Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

preget trolig informantene mer enn hva det gis uttrykk for i intervjuene. Noen snakker tydelig
om denne frykten, mens andre ikke nevner den. Også de episodene som kan virke uskyldige
for utenforstående, kan oppleves som en belastning for fangene.
2.8 Forforståelse og kjønnsforskjeller
Siden jeg skal skrive om kjønnsforskjeller på 1940-tallet, vil min tolkning av disse
forskjellene være grunnet i min forståelse av kjønnsforskjeller i nåtiden. Dette kan føre til at
jeg ser og problematiserer ting som ikke ble problematisert på 40-tallet. Det jeg karakteriserer
som store forskjeller angående behandlingen av kjønnene, ble kanskje sett på som helt
naturlig den gangen. Et problem knyttet til dette er at analysen kan bli ahistorisk og
moralistisk, der jeg forventer at informantene skulle levd etter normene fra vår tid.
Utfordringen er å finne en balanse mellom det å se hendelsene med nåtidsbriller og det å ta
hensyn til den historiske konteksten hendelsene i intervjuene utfoldet seg i. I tillegg må jeg
være var for at også informantene kan se seg tilbake med nåtidsbriller. I denne sammenheng
kan det være en fordel at informantene ikke har blitt spurt direkte om kjønnsforskjeller og
oppfatninger om eget kjønn på Falstad, da de i større grad kunne lagt dagens normer til grunn
for sin forståelse.
Særlig relevant kan denne fortolkningen bli når jeg tar for meg de ulike arbeidsoppgavene
fangene ble satt til å utføre. De vil også få en betydning angående andre temaer i analysen.
Som Ericsson (1997b) presiserer er ”forskere barn av sin tid og sitt samfunn, de er preget av
sin spesielle sosiale posisjon og av sine erfaringer som samfunnsmedlemmer” (ibid: 31). Vi
ser verden gjennom ”sosiale briller” (ibid: 31), hvor måten vi ser ting på er preget av
samfunnet vi er en del av. Det er derfor viktig å være klar over de ”sosiale brillene” man ser
verden gjennom, og hvilken påvirkning det kan ha på forskningen. ”(B)åde som forsker og
leser er det viktig å være bevisst at forskeren skriver fra et bestemt perspektiv, har gjort visse
valg, både bevisst og ubevisste, og antakelig har sine, samfunnsmessig påførte, blinde
flekker” (ibid: 33).
19