Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Recommendations

Info

Mennene på Falstad var i større grad vitner til det andre måtte gjennomgå i leiren. Øystein nevner eksempelvis en episode fra badet på Falstad. (…) så va det kommen en gjeng av fanga i fra Misjonshotellet, som hadde vært te behandling av Rinnan. Men det va ubeskrivelig å se korsen de så ut på kroppen. Det lar sæ ikkje beskrive. Det va piskeslag og sår og hevelsa og blodutredelse og så videre. Så det lar sæ ikkje beskrive korsen de så ut. 6.3.1 Et isolert liv For å vise hvordan livet på enecelle kunne være og hvordan det påvirket psyken, vil jeg i det følgende presentere Joakims historie fra enecella. Han forteller om hverdagen: Ja, det var... enten setter man seg ned og grubler og grugger og syns at alt er forferdelig, eller så finner man ut at dette må man gjøre noe for å... man må overleve på en måte, og man må ikke la seg knekke. Det var i grunnen en sånn indre innstilling som jeg har gått med. Og jeg nevnte jo for deg at jeg hadde jo et treningsprogram i cella som ingen andre hadde... (…) Som ingen andre har gjort før. Og hvor det var... jeg holdt på i timevis hver dag. Jeg var i god form da jeg kom inn, men jeg tenkte at jeg skal... det er en fornuftig måte å ta dagene på, og jeg tenkte... det lå kanskje noe sånn intuitivt og lurte bak her, så jeg... Så jeg holdt på med armbøyninger og knebøyninger og hjuloppsving i øverkøya og to skritt frem og to tilbake. I det hele tatt, jeg brukte all min oppfinnsomhet for å finne ut øvelser som kunne foretas inne i den lille cella. Og dette var... jeg våger å si at jeg trente flere timer hver eneste dag og merket at jeg... selv på den maten vi fikk og det hele... Jeg vil si at... mange snakker om at det var lite mat... jeg har lurt litt på det og sagt at det var på en måte nok mat. Jeg spiser jo ikke mer enn to skiver til frokost nu heller. Og det var det du fikk der. Du fikk en masse te, surrogat-te. Men i all fall dette treningsprogrammet mitt det vedlikeholdt jeg hver eneste dag og kjente at jeg syns jeg kunne løfte fjell. Joakim fikk også tak i et bilde fra et ukemagasin, som han hang opp på innsiden av døra i et skap han hadde på cella. Og midtsiden der var altså et sånt farvefoto, stort, oppbrettet, og det var et Hardangermotiv. Det var blå fjord, vet du, og fjell med sne og en hvit kirke med rødt tak. Jeg husker det så veldig godt. Det var liksom sånn blå himmel og små kyr og... Jeg tenkte: Gud, for et flott bilde. (…) og når det ikke var for mye bråk og sånn rundt meg... og det foregikk jo mye som du liksom gikk inn og tenkte: Nå skjer det noe. Da slo jeg opp skapdøra og kunne sitte der og se på dette bildet. Jeg syns det var så skjønt. Og det liksom ga en veldig ro og fred i sjelen. Det hadde jeg utrolig mye glede av. 118
På spørsmål om hvordan det å sitte på enecelle påvirket han rent psykisk, svarer Joakim: Jeg må si at jeg syns jeg var privilegert, fordi at jeg maktet… og jeg gjentar at et menneske kjenner seg ikke sjæl før det blir prøvet. Jeg ville aldri på forhånd kunnet si at jeg skulle gått gjennom dette her på den måten jeg gjorde, at jeg skulle ha styrke til å gjøre det jeg gjorde. Jeg kunne aldri sagt det på forhånd. Jeg sier at jeg kom gjennom dette her på en… jeg syns at jeg kom ut med nye holdninger, i all fall klarere holdninger til mye (…). Og jeg syns at det var et opphold som ga meg utrolig livserfaring på et sånt tidlig tidspunkt. Og jeg tror ikke jeg kan si at det har vært noe psykologiske… hvis jeg skal bruke det uttrykket… eller mentale ting etterpå. Jeg taklet det så vidt bra, syns jeg, at jeg har ikke hatt noe etter det, ikke annet enn at jeg har fått senvirkninger med mareritt når jeg ser krigsfilmer. Men det er jo blåbær. Det er jo ingen ting å snakke om en gang. Hjemlengselen kunne også bli stor når man satt alene. Joakim forteller at man måtte prøve å lukke den ute. Man tenkte jo det skulle være jævla godt å komme hjem til et godt bad eller en skikkelig dusj og få vaska og stelt seg skikkelig. Og så tenker du på mat. Du tenker veldig mye på mat. Jeg nevnte for deg at bare du fikk tak i en ekstra potet, så var jo det det rene festmåltidet. Og jeg kunne ligge om kvelden og fantasere om hvor utrolig mye du kunne lage av poteter. Jeg tenkte ikke på sprit. Det var mye annet å tenke på. 6.4 Fellesskapsfølelse I fængslet, totalinstitutionen, tilbringes døgnets tre faser: søvn, arbejde og fritid, under samme tag, i samme miljø, med de samme mennesker. Faserne kommer dermed til at ligne hinanden, ligesom hvert døgn ligner det forudgående og det efterfølgende (Koch 1983). Fangene på Falstad satt der ufrivillig. De fikk ikke velge hvem de skulle sitte sammen med eller hvor lenge de skal være sammen. Vegheim (1994: 72) kaller dette ”det ufrivillige samboerskap”. Dette vil påvirke hvilke relasjoner som skapes mellom fangene. Det vil her være interessant å se hvordan fangene på Falstad taklet det ”ufrivillige samboerskapet”. 119
Page 1:
Fange på Falstad Kvinner og menns
Page 4 and 5:
Først og fremst er det atskillelse
Page 7 and 8:
Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..
Page 9 and 10:
5.4.2 Kontroll av seksualitet og re
Page 11 and 12:
1 Innledning Så mange stemmer fort
Page 13 and 14:
”varetekt” før de kom til Fals
Page 15 and 16:
2 Metode I dette kapitlet vil jeg g
Page 17 and 18:
kilder 5 om Falstad, men disse vil
Page 19 and 20:
informantene, men det føles feil
Page 21 and 22:
etydning for mange nordmenn. Selv o
Page 23 and 24:
tilnærming, hvor temaene for inter
Page 25 and 26:
nevnt, men dette er personer som ha
Page 27 and 28:
Analysen har hovedsakelig vært tem
Page 29 and 30:
preget trolig informantene mer enn
Page 31:
eksempel Vegheims studie som kom ut
Page 34 and 35:
uønskede og fiendtlige elementer
Page 36 and 37:
kvinner. Det kommer ikke fram av Re
Page 38 and 39:
Auschwitz-Birkenau. Ofte ble disse
Page 40 and 41:
3.4.1 Før våren 1943 Det finnes f
Page 42 and 43:
nordmennene, kanskje med tanke på
Page 44 and 45:
3.6.1 Kostholdet i andre leirer Rei
Page 46 and 47:
det ikke er ukjent at nordmenn har
Page 48 and 49:
grunnet lavere fangetall, at de ikk
Page 50 and 51:
Flere av informantene var med i ill
Page 52 and 53:
4.1.2 Hvilke kategorier fanger var
Page 54 and 55:
Trondheim henrettes ”som soning f
Page 56 and 57:
Men cella om mårran der… morgenv
Page 58 and 59:
4.1.5 Fangeadministrasjon Som skrev
Page 60 and 61:
annet fungerte som gartner. Det at
Page 62 and 63:
Arne forteller også om at han en g
Page 64 and 65:
4.1.8 Hvordan ble mennene behandlet
Page 66 and 67:
Arne opplevde å bli satt på mørk
Page 68 and 69:
og etter kveldsmaten ble de også u
Page 70 and 71:
Martinus stiftet også bekjentskap
Page 72 and 73:
4.1.10 Kontakt med kvinnene I inter
Page 74 and 75:
Monsen den første kvinnen på kvin
Page 76 and 77:
Helga er det eneste gislet som er r
Page 78 and 79: 4.2.3 Boforhold Kvinnene ble hoveds
Page 80 and 81: sannsynlig at de kvinnelige voktern
Page 82 and 83: 4.2.6 Kosthold Kvinnene fikk maten
Page 84 and 85: fem uker på Falstad mens Partenhei
Page 86 and 87: Astrid forteller at fangene på kvi
Page 88 and 89: Marie fikk kontakt med en dokter fr
Page 90 and 91: forrige kapittel viste, ble fåtall
Page 92 and 93: fengsel (Fakta om kriminalomsorgen
Page 94 and 95: kvinnene og mennene artet seg forsk
Page 96 and 97: Bosworth (2000) ser i sin artikkel
Page 98 and 99: 5.6 Arbeid Mennene på Falstad hadd
Page 100 and 101: Når frigjøringa nærmet seg, pluk
Page 102 and 103: mer rettet mot livet etter endt son
Page 104 and 105: 5.8 Kostholdets betydning for fange
Page 106 and 107: leirer, kan man se at kvinnene på
Page 108 and 109: Gestapo kunne også benytte alterna
Page 110 and 111: Det må imidlertid fremmes at ikke
Page 112 and 113: om kontakt mellom kjønnene generel
Page 114 and 115: komme å servere frokost til han. D
Page 116 and 117: 106
Page 118 and 119: studie av norske fangevoktere i ser
Page 120 and 121: Koch (ibid) snakker her om hvordan
Page 122 and 123: ”kolonisering” (ibid: 51) - hvo
Page 124 and 125: en fangeleir ført til forverrede f
Page 126 and 127: Fangenskapet på Falstad har måtte
Page 130 and 131: Det kommer frem av intervjumaterial
Page 132 and 133: at stort sett var det et bra samhol
Page 134 and 135: Det ser ikke ut til at det var noe
Page 136 and 137: De siste dagene leiren fungerte und
Page 138 and 139: har forskjellig psyke. Hvorvidt kvi
Page 140 and 141: Som sitatet overfor viser, vil oppl
Page 142 and 143: Men da de åtte eller ni dødsdømt
Page 144 and 145: fysisk… når du har drukket surme
Page 146 and 147: fryktelig spennende og kom inn i et
Page 148 and 149: 138
Page 150 and 151: særlig de utenlandske fangene og j
Page 152 and 153: frem i intervjuene med fangene. Kol
Page 154 and 155: men det kommer frem at kontroll av
Page 156 and 157: Fakta om kriminalomsorgen (2007). O
Page 158 and 159: Ottosen, Kristian (1995): Liv og d
Page 160 and 161: 150
Page 162 and 163: Vedlegg 2 152
Page 164: 154
show all

Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?