Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

1 Innledning
Så mange stemmer fortjener å bli hørt når man skriver om andre verdenskrig, så mange
hendelser burde fått plass. Ens syn på medmenneskelighet, lojalitet, solidaritet og ikke minst
makt rokkes ved når en leser om hva som skjedde. Spørsmålet som slår meg når jeg leser om
menneskers skjebner i konsentrasjonsleirene er; Hvordan kunne dette skje? Et spørsmål jeg
vil tro de fleste som leser om hendelsene i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig
sitter med. Andre verdenskrig er en brutal epoke i verdenshistorien, og vår kunnskap om det
som skjedde er generelt liten. Når jeg nå skal ta for meg en liten del av denne
verdenshistorien, er det med stor respekt for hvor viktig det er å belyse all råskapen som
foregikk rundt om på kontinentet. Falstad fangeleir var en liten brikke i denne råskapen, men
dog en høyst reell og viktig brikke både for de som var fanger der, pårørende,
lokalbefolkningen rundt leiren og Norges krigshistorie.
Avhandlingen vil ta for seg kvinner og menns levekår og opplevelser fra SS-
Strafgefangenenlager Falstad 1 . Falstad var en av de største fangeleirene i Norge under
okkupasjonen, sammen med Polizeihäftlingslager Grini 2 . Mellom 4000 og 4500 fanger satt
her fra leiren ble opprettet høsten 1941 til kapitulasjonen i mai 1945 (Nilssen og Reitan 2008).
De fleste fangene var nordmenn, men i alt 13 nasjonaliteter var representerte i fangebelegget
på Falstad. Man antar at ca. 105 mennesker ble henrettet i Falstadskogen (Reitan 1999). En
videre presentasjon av Falstad blir gitt i kapittel 3.
1 I det videre bare omtalt som Falstad fangeleir eller bare Falstad.
2 I det videre bare omtalt som Grini.
1