Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

I badet i en tysk konsentrasjonsleir, som alltid var fangenes egentlige møte med leiren,
ble det aldri snakket. Det ble skreket. SS skrek, forarbeideren skrek, den vanlige fange som
arbeidet i badet skrek. De skrek slik at mange av de nyankomne fangene instinktivt holdt seg
for ørene; de trodde dette var et éngangsfenomen. De skulle snart lære at så ikke var tilfelle.
Skrikingen var så å si en del av leirkulturen. På Zugangsblock‟en fortsatte skrikingen. På den
brakken der en ble tildelt boplass når perioden på Zugangsblock‟en var over, ble det skreket.
På appellplassen ble det skreket. På arbeidsplassen ble det skreket. Det var et mareritt. Men
det var et mareritt en måtte lære seg å leve med.
Marie forteller om sitt første møte med Falstad: ”Men æ kom inn i ein stor hall, og… og det
va sånn skrik og jammer og… Off, tenkt æ, ker i verden e det her for nå? Men det vart itj bær’
te”. Også Joakim forteller om hvordan hans første møte med Falstad var:
(…) da sto det masse Gestapofolk og bikkjer… sjæfere… vet du, og det var jo brøling
de sto med stokker og pistoler. Det var en brøling… det var som et ragnarokk, det var en helt
uvant opplevelse for oss som ikke var vant til sånt noe i all fall. (…) Og oppover der med
massevis av Gestapofolk og bikkjer, vet du, og spark i baken og brøling og glefsing av disse
bikkjene… de så ut som om de skulle spise deg opp.
Både kvinner og menn ble til en viss grad utsatt for fangevokternes brutalitet. Mennene ble
riktignok, som skrevet tidligere, i større grad ofre for tyskernes maktdemonstrasjoner, og fikk
følgelig oppleve den sosiale avstanden i større grad. Slik sett kan en si at mennene sitter igjen
med et mer nyansert bilde av fangevokterne enn det kvinnene gjør, både når det kommer til
negative og positive opplevelser. Det spesielle med Falstad, er at mennene også kunne
opprette kontakt med fangevokterne i positiv forstand.
6.7 Forskjeller mellom kjønnene eller individuelle
forskjeller?
I dette kapitlet har vi sett hvordan fangene opplevde tilværelsen på Falstad, og hvordan dette
påvirket dem psykisk og til en viss grad også fysisk. Fangene reagerer forskjellig på
oppholdet, hvor noen har blitt mer påvirket av ”alvoret” enn andre. Dette kan også delvis
forklares ut fra når de oppholdt seg på Falstad, men også med at mennesker i utgangspunktet
127