Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Britt påpeker at det tok lang tid før hun kunne se det positive i det, men på intervjutidspunktet
mener hun at opplevelsene har preget henne positivt.
Helga mener at opplevelsene fra Falstad og krigen generelt har vært styrkende for henne. Hun
har også blitt arrestert etter krigen:
Jeg har vært i Vietnam under krigen der. Og vi har vært ute i marken, vi har gått ute
og ble tatt av Vietkong. Vi ble ikke skutt. Men vi ble arrestert. Og jeg merket meg… når de
arresterte meg, så ba de meg sitte på en benk til de andre… jeg var først og badet. Det var
bare jeg og så var det fire mann. Det var (…) en lege og en pastor og så to oversettere og så
meg. Og da merket jeg at… denne legen var fra Australia. Han hadde aldri gjennomgått en
krig. Og når han kom fra elven da, så skulle han også sitte der. Så satt han ved siden av meg.
Og han var så redd at han shake. Han rystet så det var ubehagelig å sitte ved siden av han.
Og jeg var helt rolig hele tiden altså. Jeg var det. Jeg var ikke redd.
Ikke alle informantene mener at opplevelsene fra Falstad og krigen var positive, og Dagrun
fremhever at hun mye heller ville vært foruten oppholdet.
7.2.2 Engasjement
Oppholdet har også ført til at fangene i ettertid har blitt mer engasjert i forhold som dreier seg
om krigsproblematikk. Dagny mener at tangegangen rundt politiske systemer har blitt skjerpet
på en måte som hun tror ikke hadde skjedd dersom det ikke hadde vært krig. ”Så at jeg har
vært noe voldsomt politisk engasjert opp gjennom årene… det er vel de siste 10-12 årene at
jeg har vært ganske kraftig politisk engasjert i blant annet ”Nei til atomvåpen”.
Dagrun ble opptatt av psykologi, og fattet en interesse for fangevokternes sadisme etter
oppholdet på Falstad. Hun mener selv at interessen for psykologi gjorde at hun kom seg
gjennom tiden etter oppholdet.
Jeg var ikke så dominert av det som mange andre har vært og som fremdeles… jeg
holdt på å si… det er ikke lenge siden jeg snakket med en som sier at: Jeg våkner opp og
hører at det ringer på døren og de kommer for å ta meg… 50 år etter liksom. Nei, jeg tror at
jeg må si (…) at jeg har vært relativt heldig. Og så begynte jeg med psykologi. Det var jo
135