Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Det ser ikke ut til at det var noe mer uoverensstemmelser blant kvinnene enn hos mennene. Ut
fra intervjumaterialet ser det ut til at det generelt var lite uenigheter blant fangene. Riktignok
kan dette være noe informantene unnlater å si noe om, men trolig var oppholdet på Falstad i
stor grad preget av sterk samholdsfølelse.
6.4.1 Fritidsaktivitetenes betydning
”Enhver total institution kan betragtes som noget i retning af et ”dødt hav”, hvori der findes
småøer af levende og fængende aktivitet” (Goffman 1981: 57). Disse aktivitetene kan være til
stor hjelp mot den psykiske belastningen det innebærer å være fange i en total institusjon.
Men klientene i institusjonene kan også gjennom disse aktivitetene bli påminnet om hvor de
befinner seg, siden tilgangen på aktiviteter er minimale i forhold til livet utenfor. Mangel på
fristeder hvor man kan komme seg unna andre vil også spille en stor rolle for fangene. ”Ude i
samfundet har et individ, der er klemt op i en krog i en af sine sociale roller, som regel en
mulighet for at krybe i ly et eller andet sted, hvor han kan drukne sine sorger i
kommercialiserede fantasier – film, TV, radio, læsning – eller søge trøst i cigaretter eller
spiritus” (ibid: 57). Dette er vanskelig i totale institusjoner, om ikke umulig, hvor behovet for
fristeder kanskje er størst påtrengende. Hvordan opplevde fangene på Falstad
fritidsaktivitetene?
Fangene på Falstad fikk til tider anledning til å drive med ulike fritidsaktiviteter. Tilgangen til
dette var størst ved slutten av krigen, når forholdene på Falstad var relativt frie. De mannlige
fangene hadde både hornmusikk og mannskor, og hadde øvinger og holdt konserter. Det ser
ikke ut til at kvinnene i like stor grad fikk drive med fritidsaktiviteter som var arrangerte av
leirledelsen. Fritidsaktiviteter kunne også foregå ”illegalt”, altså uten leirledelsens samtykke.
Fangene var kreative med å lage spill, skrive hilsninger til hverandre, spille instrumenter og
synge. En kan se at fangene satte stor pris på fritiden og de aktiviteter de fant på. Dette gleder
både kvinnene og mennene. Som Ingar sier, var sangkoret en ”veldig sosial sak for oss
fangan”. Sang blir fremstilt som en moraliserende aktivitet, som hjalp fangene med å holde
humøret oppe.
124