Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

5.6 Arbeid
Mennene på Falstad hadde flere ulike arbeidsoppgaver de ble satt til å gjøre, alt fra
meningsløs rotbæring til utbygging av leiren, arbeid på gårder i nærområdet,
keramikkverksted, bilverksted og lignende. Kvinnene ble hovedsakelig satt til å jobbe med
reparasjoner av klær og tøy, på kjøkkenet eller på vaskeriet. Dersom man ser dette i et
kjønnsperspektiv, ser man en inndeling i tradisjonelle ”mannsaktiviteter” og
”kvinneaktiviteter” (jf. Koch 1983). Arbeidsdelingen kan sies å bygge på de tradisjonelle
kjønnsrollene, hvor kvinnene for det meste var hjemmeværende og hadde ansvaret for
hjemmet og huslig arbeid, mens mennene var de som var ute i jobb og tjente penger. Som
Vegheim (1994) skriver angående de typiske kvinnesyslene fangene på Bredtveit blir tilbudt,
er det ”vanskelig å finne andre forklaringer på at kvinnene sysselsettes med akkurat denne
type arbeid, enn at det anses som passende og relevant for kvinner” (ibid: 87).
5.6.1 Slavearbeid
I Goffmans analyse av den totale institusjon finner han at i ”(…) nogle institutioner findes der
en slags slaveri, hvorefter klienternes fulde arbejdstid er stillet til rådighed for personalets
forgodtbefindende” (Goffman 1981: 16). Arbeidet særlig de mannlige fangene på Falstad ble
satt til å gjøre, kan sies å være slaveri. Noe av arbeidet de utførte var totalt meningsløst, og
gikk ofte på helsa løs. Unødvendig tunge arbeidsoppgaver ble også krevd utført til
underholdning for fangevokterne.
5.6.2 Arbeidets funksjon
Et viktig moment som viser seg når man ser på hvilket arbeid kjønnene ble satt til å utføre, er
arbeidets funksjon. Arbeidets hensikt i totale institusjoner kan ha ulik karakter – som en
ekstra straff, som rehabilitering (jf. Kriminalomsorgen: Arbeid 55 ) eller det kan fungere som
økonomisk utnyttelse av fangene (jf. Christie 2000 56 ).
55 Arbeid i fengsel blir av kriminalomsorgen sett på for å være vesentlig for selvhjelp og får integrering i
samfunnet etter løslatelse, og skal føre til redusering av en videre kriminell karriere.
56 Christie (2000) tar eksempelvis for seg den økonomiske utnyttelsen av fanger i USA.
88