Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

4.1.8 Hvordan ble mennene behandlet av fangevokterne?
Flere av fangene i intervjumaterialet forteller om straffeeksersis de opplevde. I følge
instrukser gitt av BsD i slutten av 1942 kunne ikke kommandanten ilegge fangene
straffeeksersis i mer enn en time. Til tross for denne instruksen ser det ut til at behandlingen
av fangene har variert en del. Hvem som ble straffet, hvilken straff de fikk og hvor lenge den
varte ble ofte avgjort av tilfeldigheter, som for eksempel hvilket humør den ansvarlige
fangevokteren var i (Reitan 1999). I følge Reitan (ibid) var straffeeksersis den mest anvendte
måten å kue fangene på i løpet av leirens levetid. Straffeeksersis forekom hyppigst 1942, men
var også vanlig i de mer rolige periodene. ”Metoden ble brukt mest for å demonstrere generell
makt overfor fangene og ikke nødvendigvis som straff for brudd på reglementet” (ibid: 122).
Arne, som satt på Falstad høsten 1944 opplevde hard straffeeksersis sammen med to
medfanger. ”Og vi fekk ei heil uke straff med å krype og heve oss opp og springe rundt
appellplassen en times tid, vet du, og… Og dem hadd’ en sjæfer som fulgte rundt. Og sakka
du på farten, så va ’n der med en gang, vet du. Æ hadd’ tre bitt æ”. Arne forteller videre at den
ene som var med på denne straffeeksersisen ”stupte”, og at han ikke tror han overlevde. ”Han
kommandanten satte hælen i ryggtavla på ’n”. Kommandanten var Bauer.
Selv om Joakim satt på Falstad når det var som verst, opplevde han selv aldri å få et slag på
seg. Han fikk likevel oppleve vold på nært hold, som når han opplevde at sin egen far fikk
gjennomgå på cellegangen. ”(…) det var helt forferdelig da han ble sparket og slått. (…) det
var ille å se på og høre på hvordan de hersket med han”. Straffeeksersis fikk han også
gjennomgå etter han ble knepet i å ligge i senga på dagtid, noe som var strengt forbudt.
Det var spesialøvelse med å holde to stoler (…) i stolbeina og så hoppe rundt som en
tulling. Og med strak arm og sånn og hoppe og hoppe og hoppe. En latterlig øvelse, men den
er veldig anstrengende. Og han som var der, han Gestapo-fyren, han fløy rundt med en stokk i
den ene handa og pistolen i den andre og brølte hele tiden (…). Og etterpå måtte jeg legge
beina på en kasse over et røropplegg på veggen og så stå skrått ned da med… måtte gjøre
armbøyninger i all verdens tid.
54