Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ingvirkninger for den enkelte, enn en lengre straff mot slutten av krigen når forholdene i<br />
leiren kan sies å ha vært relativt rolige. Som også Reitan (1999) <strong>på</strong>peker, ser det ikke ut til at<br />
kvinnene ble <strong>på</strong>virket av tidsånden <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong>. Kvinnenes soningsforhold holdt seg relativt<br />
rolige og stabile fra kvinneavdelingen ble opprettet til krigens slutt. Det må her legges til at<br />
mange av fangene ble sendt videre <strong>på</strong> transport 51 – til konsentrasjonsleire <strong>på</strong> kontinentet – så<br />
et kort opphold <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong> betød nødvendigvis ikke at man gikk fri etter oppholdet. Opphold i<br />
andre konsentrasjonsleire <strong>på</strong> kontinentet må kunne sies å føre med seg større konsekvenser,<br />
både psykisk og fysisk sett – både mens de satt fanget og i ettertid – om de i det hele tatt kom<br />
tilbake til Norge.<br />
5.3 <strong>Fange</strong>kategorier<br />
Det kan sies at hvilken fangekategori fangene havnet innenfor hadde en viss betydning for<br />
behandlingen de fikk <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong>. Dette gjør seg gjeldene i forhold til om de ble isolerte, hva<br />
slags jobber de fikk, straffeeksersis og lignende. Noen fangekategorier fikk erfare denne<br />
forskjellen i større grad enn andre, som for eksempel de mannlige jødene og de mannlige<br />
utenlandske krigsfangene. Sånn sett kan man også si at flere av de mannlige kommunistene<br />
vant <strong>på</strong> denne kategoriseringen, siden de innehadde de fleste fangeadministrative stillinger i<br />
leiren, og trolig fikk en bedre behandling grunnet dette.<br />
Det ser ut til at fangekategoriseringen hadde større utslag for mennenes hverdag enn for<br />
kvinnene. Det ser ikke ut til at de utenlandske kvinnene som satt <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong> fikk noe<br />
annerledes behandling enn resten av kvinnebelegget, bortsett fra at flere av informantene<br />
hevder at de satt mer isolert enn resten av de kvinnelige fangene. Det satt kun en jødisk<br />
kvinne <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong> (Nilssen og Reitan 2008), og intervjumaterialet sier ikke noe om hvordan<br />
hun ble behandlet. Mest trolig ble hun behandlet <strong>på</strong> lik linje med resten av kvinnene. Dersom<br />
man ser <strong>på</strong> kvinner og menn som to ulike fangekategorier, ser man gjennom denne<br />
inndelingen store forskjeller i forhold til behandlingen de fikk <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong>, siden forholdene for<br />
51 Det finnes ingen tall <strong>på</strong> hvor mange fanger som ble deportert fra <strong>Falstad</strong> til andre leire, eller hvor mange som<br />
kom til <strong>Falstad</strong> fra andre leire. Nilssen og Reitan (2008) mener det må ha vært over tusen kvinner og menn til<br />
sammen.<br />
83
Change language