Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

sannsynlig at de kvinnelige vokterne hadde noen medhjelpere. Nødvendigheten for det var
heller ikke stor, siden antallet kvinner på avdelingen aldri var særlig høyt. Mest trolig hadde
ikke kvinnene en egen kapo. Hvordan det administrative forholdet mellom de kvinnelige
fangene, den mannlige fangeledelsen og leirledelsen var, sier ikke kildene noe om (Reitan
1999).
Det kommer frem i intervjuene at noen av de kvinnelige fangene hadde administrative
oppgaver. Astrid forteller om en norsk kvinnelig fange som fungerte som tillitsmann på
vaskeriet. Også Åse mener å huske at en av kvinnene hadde en sånn funksjon på vaskeriet,
uten at hun er sikker på dette. Et sted i intervjumaterialet snakkes det imidlertid om en
kvinnelig kapo. Det er intervjueren som kaller denne kvinnen for kapo. Denne kapoen har
ikke blitt nevnt i noen andre intervju eller i noe annen litteratur jeg har lest. Muligens kan hun
være den ansvarlige kvinnen på vaskeriet eller en kvinne som har sittet som fange på Falstad
over lenger tid, som dermed har opparbeidet seg en slags status. Intervjuet hvor den
kvinnelige kapoen blir nevn er det første intervjuet med en kvinnelig Falstadfange, og det kan
også tenkes at intervjueren bare antar at også kvinnene hadde en kapo.
Åse forteller at når hun først kom til Falstad, var hun gjennom en lusekontroll.
Sannsynligheten for at de fleste kvinner var gjennom en sådan er relativt stor, siden det viser
seg at tyskerne var redde for lus og smittsomme sykdommer. Denne lusekontrollen ble i følge
Åse foretatt av en kvinnelig lege fra Narvik, som også var fange. Denne kvinnelige legen blir
ikke omtalt noe annet sted i intervjumaterialet, verken av den mannlige legen eller av noen av
de andre kvinnelige fangene.
4.2.5 Arbeid
Flere av de kvinnelige fangene som hadde sittet på Falstad en stund fikk etter hvert mulighet
til å jobbe. I følge Nilssen og Reitan (2008) skjedde dette først ved årsskiftet 1942-43, og det
var hovedsakelig i vaskekjelleren, i skredderverkstedet og på leirkjøkkenet de fikk jobbe.
Marie, som kom til Falstad i 1942, fikk ikke noe arbeid mens hun var der, siden hun ankom
70