Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Fangenskapet på Falstad har måttet føre med seg flere psykiske problemer. Som Fridhov
(2006) påpeker, finnes det flere farer ved overdreven bruk av isolasjon. Isolasjon kan virke
nedbrytende både mentalt og fysisk og kan føre til sosial deprivasjon (Fridhov 2004). Blant
kvinnene på Falstad kan vi se at isolasjonen førte til at de gikk glipp av mye informasjon
angående krigen og forholdene i leiren, og dette var nok et ekstra usikkerhetsmoment. Selv
om kvinnene i stor grad var isolert fra det mest brutale som skjedde på Falstad, betydde ikke
det at de ikke fikk med seg noe av hva som skjedde. Marie forteller om at de fulgte med når
jødene kom til leiren, og visste mye om hva de måtte gjennomgå:
Det syns æ va et sånt syn altså, at æ... ja, æ må nesten sei at æ sto med tåra i auan... å
sjå de der stakkarsheita, kan vi kaill det det, neri derre søla og... Men om det va no kvar dag,
eller om det var no berre ein gong, det veit itj æ. Men vi såg det no sånn dann og vann da,
kan vi sei, de der jødan, mens dem va på Falstad sammen med oss.
Kvinnene fikk også med seg at mannlige fanger ble henrettet i Falstadskogen. Marie forteller:
(…) det va no på mårrån helst at det der foregikk da, i 4-5-tida. Og da hørt vi no at det
var nå norske som song ”Ja, vi elsker” og ”Norge, mitt Norge” og sånn dem gikk i vei da.
Det gikk jo vei borti Falstadskogen, og da hørt vi ei stund ettepå skudd da. Så det at vi skjønt‟
no at det va sånn da.
På spørsmål om hvordan de reagerte på dette, svarer hun:
Off, nei, vi la oss rett ned på senga mesta. Vi gjor det altså. Vi syns de va så… For
ellers så ha vi no itj vessta det hves itj vi ha hørt den der sangen da, veit du. Det va no sangen
som gjor det at vi forsto kor det va dem skull‟… For ettepå fikk vi no hør‟ kolles det der da, at
dem marsjert da og så… Sånn va no det.
Åse forteller om likoppgravingen som foregikk like før kapitulasjonen:
Da kjørt‟ dem hele natta og senka i fjorden. For vi satt nemlig der spent, og så huske
æ som i går altså at vi hadd‟ opp vinduet, og så va det han (navn), han fangen, han lista sæ
over gårdsplassen, og så sa vi: Hva e det som foregår? Dem kjøre lik i fra myra! Det gikk jo
sånn gjennom oss. Det va ingen som klart å sov‟, veit du. Og da sa dem jo at dem hadd‟ jo
drukket ailt mulig tyskeran da, vet du. Det va tyskeran som sto i med det visstnok.
116