Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Særlig mennene på Falstad kunne få arbeidsoppgaver som ikke hadde noen annen hensikt enn
å være en ekstra straff, som for eksempel rotbæring frem og tilbake. Særlig kan de mannlige
jødenes arbeid i steinbruddet nevnes her, hvor de ofte måtte frakte lasten ned til leiren, for så å
returnere den til utgangspunket. De mannlige fangene som hadde begått regelbrudd i leiren
kunne også bli overført til ”Straffekompaniet”, hvor de ble satt til å utføre hardere
arbeidsoppgaver og hvor kravet til høyt arbeidstempo var gjeldene. Det kommer ikke frem av
intervjumaterialet at noen av kvinnene ble satt til å utføre arbeid ment som en ekstra straff.
Når det gjelder arbeid som rehabilitering, kan man skimte et snev av dette fra
intervjumaterialet. Jacob forteller at gislene han ble arrestert sammen med ble satt til å delta i
en studiegruppe hvor de skulle gjennomgå politisk opplæring. Det var SS som sto for denne
politiske opplæringa. Formålet var trolig at fangene etter endt ”skolering” skulle komme ut
igjen som tilhengere av NS, og være en brikke i spillet fra tyskernes side til å ”omvende”
Norge. Hvor omfattende opplæringen var eller om fangene ble satt til å arbeide i tillegg til den
politiske opplæringen, kommer ikke frem i intervjuet. Mennenes elitekorps kan også nevnes i
denne sammenheng.
Når det kommer til økonomisk utnyttelse av arbeidskraften, ser man ut fra intervjumaterialet
at både mennene og kvinnenes arbeid hadde en økonomisk funksjon i leiren. Kvinnens arbeid
besto hovedsakelig av vasking og lapping av tøy, og vil av den grunn kunne kategoriseres
som bidrag til institusjonens daglige drift. Også mennene ble satt til å utføre arbeid som kan
karakteriseres som økonomisk nyttig for leirledelsen. For eksempel var det fanger som bygde
fangebrakkene som ble oppført i 1943, og det var også fanger som sto for annet
bygningsarbeid i leiren. Det nevnes også at keramikkverkstedet produserte
keramikkgjenstander. Som Fredrik sier:
Det var jo bare leire alt sammen, blå leire. Absolutt uegnet for vanlig
keramikerarbeide. Men de ville ha ølkrus. Så vi laget jo hundrevis av ølkrus som de da skulle
ha å drikke øl av inne i Trondhjem. Men vi laget jo også en del andre ting da som vaser og fat
og så videre.
89