Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

leiren før kvinnene ble satt i arbeid. ”Det va berre å sitt’ på cella og få tida te å gå, snakk og
prat. Vi ha itj nå å ta med hend’ i”.
Dagrun fikk som jobb å gjøre i stand klær for fangene. Astrid, som kom til Falstad i mai 1944,
fikk etter et par dager oppe på kvinneavdelingen jobb i vaskeriet hvor hun vaska klær både for
fanger og tyskere. Her jobbet også Britt og Dagny. Særlig arbeidet i vaskekjelleren var hardt,
og arbeidsdagen var like lang som mennenes (Reitan 1999). De hadde ikke vaskemaskiner
som gjorde jobben for dem, det var gammeldags vasking, som Astrid kaller det. ”Sto og gråka
på brett, som va i den tida. Og så nå kar da som va der som vi hadd’ vatten oppi og sto og
gråka”. Dagny sier at hun selv var ganske bortskjemt før krigen, og hadde aldri vaska klær før
hun kom til Falstad. Det var en tøff jobb, og hun sier hun hadde ”verksår bortover hele veien
på knokene”. Astrid forteller også at de var ute på bærplukking. De plukka da bær som skulle
bli syltetøy, men de så aldri noe til dette syltetøyet selv. Da de skjønte at de ikke fikk noe av
bærene selv, var de heller ikke så ivrige med å plukke. Skogturene ble likevel verdsatt, som et
hyggelig avbrekk fra kvinneavdelingen.
Helga, som satt som gissel på Falstad i 1943, jobbet først med å lappe sammen uniformene til
tyskerne, før hun ble overført til kjøkkenet hvor de kokte for tyskerne. Her jobbet hun
sammen med en tysk kokk som hun karakteriserer som ”veldig kjekk å arbeide sammen
med”. Senere jobbet hun som sykepleier på ”Hjemmet”. Det er trolig skolehjemmet hun
snakker om. Helga er den eneste av kvinnene i intervjumaterialet som fikk arbeid utenfor
leiren. Grunnen kan være at hun satt som gissel.
Lene, som satt på celle sammen med serbere og polakker, fikk ikke mulighet til å jobbe
verken på vaskeriet eller på kjøkkenet. Hun arbeidet med å lappe sammen sengetøy og klærne
til de mannlige fangene på et rom innenfor kontoret til fru Robe.
71