Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

3.6.1 Kostholdet i andre leirer
Reitan (1999) hevder at matsituasjonen generelt sett kan sies å ha vært bedre på Falstad enn
på Grini. Det illegale hjelpeapparatet som smuglet mat inn til leiren var svært godt organisert,
og mat ble smuglet inn med stor kreativitet (jf. Bergestuen 2009). Dette forekom også på
Grini, men siden lokalbefolkningen bodde relativt tett opp til Falstad ble smuglingen inn til
leiren enklere å gjennomføre her. Det vil også være relevant at Falstad var en mindre leir, med
færre munner å mette. I tillegg fikk fangene på Grini generelt pakkeforbud fra høsten 1942,
noe som førte til at de i lange perioder måtte klare seg uten de ekstra matrasjonene som
pakker tilsendt utenfra leiren utgjorde (Reitan 1999).
Dersom man ser kostholdet på Falstad i et større perspektiv, vil det kunne karakteriseres som
godt. Utsulting ble brukt som metode for å sulte i hjel fanger i konsentrasjonsleire i Tyskland
(Ottosen 1994). De utsultede fangene ble kalt muselmenn (Ottosen 1995), hvor det dårlige
kostholdet hadde ført til at de så å si bare besto av skinn og bein. Dette forekom ikke på
Falstad, og heller ikke på Grini.
3.7 Administrasjon
En beskrivelse av hvordan Falstad ble administrert vil være relevant for en bredere forståelse
av forholdene i leiren. Dette vil dog være en relativt kort beskrivelse, og for de mer
interesserte henviser jeg til Reitans hovedoppgave i historie om Falstad (1999) og Nilssen og
Reitans bok Falstad: Nazileir og landssvikfengsel (2008).
Hovedgrunnen til at tyskerne opprettet fangeleire i Norge var et ønske om ytterligere politisk
og økonomisk kontroll over de okkuperte områder. Nordmennene hadde ikke forstått alvoret,
og Reichskommisar Terboven var ”lei av å ta på nordmennene med silkehansker” (Reitan
1999: 9).
34