Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

nordmennene, kanskje med tanke på hva som ville skje med dem selv i tilfelle tysk
kapitulasjon?” (ibid: 140). Flere fangevokterne ble veldig opptatte av å drøfte hvem som kom
til å vinne krigen.
3.5 Brutalitet
Falstad har fått rykte på seg som en gjennomgående mer brutal leir enn Grini. Reitan (1999)
presenterer tre forhold han mener ligger til grunn for dette; unntakstilstanden i 1942, leirens
størrelse og Falstadskogen. ”Tiden før, under og like etter unntakstilstanden var svært
dramatisk, ikke bare på Falstad, men i hele Midt-Norge” (ibid: 171). Flere store fangegrupper
– av tyskerne ansett som verste sort – ankom Falstad i denne perioden, og fikk behandling
deretter. Disse utgjorde en vesentlig del av det totale fangebelegget for perioden. Falstad var
en liten leir i forhold til Grini, og hadde dermed flere fangevoktere per fange. Konsekvensene
av dette er at det var vanskeligere å snike seg unna vokterne på Falstad enn på Grini, samtidig
som en mindre leir mest sannsynlig gjør at solidaritetsfølelsen mellom fangene blir sterkere.
”I et tettere samfunn vil dermed nedslående episoder kunne få større ringvirkninger enn hva
tilfellet er i et større og løsere sammensatt samfunn” (ibid: 172). Det vil også være sannsynlig
at omfanget av ugjerninger var mer synlig på Falstad, selv om de totalt sett ikke var flere enn
på Grini. Retterstedet på Falstad, Falstadskogen, lå veldig tett opp til leiren – noe som førte til
at fangene i leiren i stor grad ”fikk den ytterste form for brutalitet, nemlig henrettelser,
nærmere inn på livet enn Grinifangene” (ibid: 172).
Vaktskiftet i mai 1942, sammen med unntakstilstanden i Trøndelag samme året, fikk store
konsekvenser for fangene på Falstad. Behandlingen av fangene på Grini forbedret seg ikke før
ettersommeren 1944 (ibid). Hvorfor Grinis fangebehandling ikke forbedret seg tidligere, slik
som på Falstad, er i følge Reitan (ibid) vanskelig å svare konkret på. En mulig forklaring kan
være interne leirforhold, hvor særlig kommandantskiftet og de nye vaktmannskapene på
Falstad våren 1943 fikk stor betydning. Skifter i den øverste leirledelsen forekom svært
sjelden på Grini, og slik forholdt situasjonen seg mer stabil (ibid).
32