Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Reaksjonene i ettertid av å ha vært fange på Falstad er individuelle, og folk vil reagere
forskjellig på ulike hendelser.
7.2.1 Å se ”det positive” i erfaringen
Flere av fangene klarer også å se det positive i hva oppholdet på Falstad har gitt dem i ettertid.
Joakim, som satt isolert på Falstad, mener han har kommet bra ut av det, til tross for at han
plages med en del senvirkninger.
Hvis jeg ser filmer og hører for mye sånn krigsgreier, så får jeg mareritt til tusen. (…)
ekspertene sier det er senvirkning. Men ellers har jeg ikke hatt nerver i det hele tatt, jeg, etter
at jeg kom ut. Jeg har fungert utrolig bra. (…) har jeg ikke merket noe før jeg begynte å bli
eldre og hvis jeg så på krigsfilm. Hvis jeg vet at det kommer noe sånn, så kutter jeg ut. Jeg
behøver jo ikke å se på det. men ellers har jeg vært i… jeg har vært i kjempefin form i alle år.
(…) Og så får man være glad for at man kom fra det hele med… uten mén, men atskillig
rikere på erfaring enn det hadde vært. Det hadde vært en opplevelse som man… når man
først kom gjennom det, så tror jeg ikke at man hadde vondt av det faktisk. Og uten bitterhet og
uten noe sånne problemer i ettertid.
Øystein vrir også oppholdet til noe positivt i forhold til livserfaring.
Da vil æ si det samme som stabssjefen i divisjonen sa ette demobiliseringa i 1940: Vi
va blitt hardar i sinnet, men varmar i hjertet. Og det e klart at det vil jo si at det er jo mange
som har vært uheldig, kor helsa har blitt nedbrudd. Og i og med at myndighetan har vært så
negativ, så har de da blitt veldig bitter og er blitt merka av det og fått enda mer helseskade av
den grunn. Men vi som har unngått det, vi har jo en livserfaring som ingen andre har, både
om menneskan… om koss de forskjellige menneska reagere i alle situasjona. Og vi forstår jo
godt det gamle ordet… det var også brukt i Trøndelag og, går æ ut i fra: Menneskesinnets dyp
blir du aldri i stand til å lodde. Menneskesinnets høyde blir du aldri i stand til å måle. Det
kan jeg si at det e vel det vi da sitt‟ inne med.
Martinus fremhever at man er glad når man kommer fra det med livet i behold. Han ble sendt
til Sachsenhausen etter oppholdet på Falstad.
Jeg har jo noen mén selvfølgelig. Jeg har ikke noen legemlige skader av det heldigvis,
fordi vi fikk… vi kom jo ned til Saxenhausen akkurat da Røde Korspakkene begynte å komme
dit. Så vi sultet jo aldri direkte, vi nordmenn. Jeg kan ikke si at jeg har noen legemlige skader.
Men jeg har enda noen… selvfølgelig noen følelser. Bare for å fortelle hvordan det virket rent
133