Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

8.3.3 Kvinnenes historier
Det at kvinnenes stemmer blir hørt og at deres fortellinger om livet i fangeleire blir presentert,
kan også ses på som et brudd med kollektivtradisjonen. De bryter med bildet av kvinnene
under krigen som ”patriotic housewives”, og fremstår som deltakere på lik linje med
mennene. Det at også kvinnene får en plass i fortellingene om krigen, gjør at man får et mer
nyansert bilde av både motstandskampen og livet i fangeleirene.
8.4 Falstad fangeleir og andre institusjoner – brudd
eller kontinuitet?
I fortellingene om krigstiden fremstår konsentrasjonsleirene som noe enestående, som noe
man ikke kan sammenligne med fengsler. Gjennom teorien om den totale institusjon, som
inkluderer både fengsler og fangeleire, har Goffman (1981) vist at totale institusjoner har en
rekke fellestrekk. Hvordan påvirker dette kjønnene på Falstad?
Gjennom å ha sammenlignet Falstad fangeleir med norske fengsler i dag, har jeg funnet at
flere aspekter er felles for institusjonene. Når det kommer til forskjeller mellom kjønnene i
institusjonene, viser det seg at både Falstad fangeleir og fengsler bygger på de samme
tradisjonelle måtene å håndtere kjønn på. Dette viser seg særlig når det kommer til atskillelsen
mellom kjønnene og hvilke typer arbeid de blir satt til å utføre. Institusjonshistoriens
påvirkning, hvor adskillelse og rehabilitering har vært den tradisjonelle måten å håndtere
kjønnene på, viser seg gjeldende for både Falstad og norske fengsler i dag. Riktignok ble ikke
kvinnene på Falstad satt til å arbeide med typiske ”kvinnesysler” med det mål å rehabilitere
kvinnene til å bli ”riktige” kvinner, men Falstad fulgte likevel den tradisjonelle ”malen” for
hva kvinner i straffeinstitusjoner ble satt til å jobbe med. Det ”kvinnetypiske” arbeidet i
norske fengsler i dag blir heller ikke begrunnet ut fra en tanke om å rehabilitere kvinnene til
”riktig” kvinnelighet, men også her ser vi at arbeidet likevel bærer preg av å være orientert
mot den private sfære, og er lite yrkesorientert. Atskillelsen av kvinner og menn på Falstad
ser i stor grad ut til å være begrunnet av behovet for å kontrollere seksualitet. Atskillelsen av
kjønnene i fengsler i dag blir i større grad begrunnet med fangenes velvære innenfor murene,
143