Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
8.3.3 Kvinnenes historier<br />
Det at kvinnenes stemmer blir hørt og at deres fortellinger om livet i fangeleire blir presentert,<br />
kan også ses <strong>på</strong> som et brudd med kollektivtradisjonen. De bryter med bildet av kvinnene<br />
under krigen som ”patriotic housewives”, og fremstår som deltakere <strong>på</strong> lik linje med<br />
mennene. Det at også kvinnene får en plass i fortellingene om krigen, gjør at man får et mer<br />
nyansert bilde av både motstandskampen og livet i fangeleirene.<br />
8.4 <strong>Falstad</strong> fangeleir og andre institusjoner – brudd<br />
eller kontinuitet?<br />
I fortellingene om krigstiden fremstår konsentrasjonsleirene som noe enestående, som noe<br />
man ikke kan sammenligne med fengsler. Gjennom teorien om den totale institusjon, som<br />
inkluderer både fengsler og fangeleire, har Goffman (1981) vist at totale institusjoner har en<br />
rekke fellestrekk. Hvordan <strong>på</strong>virker dette kjønnene <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong>?<br />
Gjennom å ha sammenlignet <strong>Falstad</strong> fangeleir med norske fengsler i dag, har jeg funnet at<br />
flere aspekter er felles for institusjonene. Når det kommer til forskjeller mellom kjønnene i<br />
institusjonene, viser det seg at både <strong>Falstad</strong> fangeleir og fengsler bygger <strong>på</strong> de samme<br />
tradisjonelle måtene å håndtere kjønn <strong>på</strong>. Dette viser seg særlig når det kommer til atskillelsen<br />
mellom kjønnene og hvilke typer arbeid de blir satt til å utføre. Institusjonshistoriens<br />
<strong>på</strong>virkning, hvor adskillelse og rehabilitering har vært den tradisjonelle måten å håndtere<br />
kjønnene <strong>på</strong>, viser seg gjeldende for både <strong>Falstad</strong> og norske fengsler i dag. Riktignok ble ikke<br />
kvinnene <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong> satt til å arbeide med typiske ”kvinnesysler” med det mål å rehabilitere<br />
kvinnene til å bli ”riktige” kvinner, men <strong>Falstad</strong> fulgte likevel den tradisjonelle ”malen” for<br />
hva kvinner i straffeinstitusjoner ble satt til å jobbe med. Det ”kvinnetypiske” arbeidet i<br />
norske fengsler i dag blir heller ikke begrunnet ut fra en tanke om å rehabilitere kvinnene til<br />
”riktig” kvinnelighet, men også her ser vi at arbeidet likevel bærer preg av å være orientert<br />
mot den private sfære, og er lite yrkesorientert. Atskillelsen av kvinner og menn <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong><br />
ser i stor grad ut til å være begrunnet av behovet for å kontrollere seksualitet. Atskillelsen av<br />
kjønnene i fengsler i dag blir i større grad begrunnet med fangenes velvære innenfor murene,<br />
143