Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
frem i intervjuene med fangene. Kollektivtradisjonen kan slik sies å ha <strong>på</strong>virket informantene<br />
til å fortelle den ”riktige” historien om krigen og opplevelsene fra <strong>Falstad</strong>, hvor de kjempet<br />
mot ”de onde” og opplevde brutale hendelser innenfor piggtrådgjerdet. Likevel er det flere<br />
elementer i informantenes fortellinger som bryter med den kollektive fortellingen om krigen<br />
og konsentrasjonsleirene.<br />
For det første kommer det frem at antakelsen om at <strong>Falstad</strong> var den mest brutale leiren i<br />
Norge ikke er helt korrekt. <strong>Falstad</strong> var riktignok en brutal leir, men for nordmennenes del var<br />
denne brutaliteten mest fremtredende fra våren 1942 til våren 1943. Leirens ”tidsånd” spilte<br />
en stor rolle for hvordan fangenes hverdag <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong> fortonet seg. For kvinnenes del var ikke<br />
tidsånden videre merkbar, og forholdene var mer stabile. Her kan man trekke frem<br />
fangevokternes betydning for fangenes hverdag. I kollektivtradisjonen er historien om ”de<br />
gode” mot ”de onde” rådende, hvor okkupasjonsmakten var ”de onde”. På <strong>Falstad</strong> ser man<br />
flere steder at fangevokterne både kunne være ”menneskelige” og hjelpsomme – at også de<br />
kunne sies å være ”gode”. Bildet av ”gode” tyskere er i stor grad utelukket fra<br />
kollektivtradisjonen, og særlig når det kommer til historiene om konsentrasjonsleirene. Det<br />
kommer frem av intervjuene at det også forekom hyggelig stunder innenfor piggtrådgjerdene,<br />
både blant fangene alene og med fangevoktere til stede. Her kan for eksempel fangevokternes<br />
interesse for fangenes sang og ablegøyer <strong>på</strong> vaskeriet nevnes.<br />
For det andre er seksualitet et tema som går igjen i fortellingene. <strong>Fange</strong>nes seksualitet har<br />
ikke hatt en fremtredene rolle i kollektivtradisjonen – hvor motstandskampen og de dårlige<br />
kårene i konsentrasjonsleirene har vært i sentrum. Det at de forteller om temaet i intervjuene<br />
kan ha noe med hvordan samfunnet generelt har forandret seg, hvor åpenhet om seksualitet<br />
har blitt mer vanlig. Det er trolig enklere å snakke med fremmede om seksualitet i dag enn for<br />
60 år siden. Det er dog viktig å <strong>på</strong>peke at de fleste informantene snakker om andres seksuelle<br />
aktiviteter, og ikke om egne aktiviteter <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong>.<br />
142