Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

”varetekt” før de kom til Falstad. Siden mitt mål med denne avhandlingen er konsentrert rundt
hvordan de opplevde tiden på Falstad, vil mye av samtalen med informantene falle bort.
Hovedfokuset ligger på selve tiden på Falstad, sammen med hvorfor de ble arresterte og
hvordan de tenker at oppholdet har preget dem i ettertid. Det meste i intervjumaterialet er
særdeles interessant og hadde vært spennende å skrive om. I dette tilfellet lar ikke dette seg
gjøre, både av tids- og plassmessige hensyn.
Visse aspekter ved oppholdet på Falstad vil også falle utenfor analysen. Dette gjelder
eksempelvis fangegrupper som har vært fremtredende på Falstad, som for eksempel lærerne,
NTH-studentene og de utenlandske krigsfangene. Siden disse i liten grad blir omtalt i
intervjumaterialet, blir ikke deres situasjon presentert i like stor grad. Det må likevel sies at de
utenlandske krigsfangene var de som kanskje opplevde Falstad mest brutalt. Det satt om lag
900 utenlandske fanger fordelt på 12 nasjonaliteter på Falstad i løpet av krigen, hvor de fleste
møtte et brutalt regime og hvor dødeligheten var høy (Nilssen og Reitan 2008). Jeg har valgt å
la intervjumaterialet styre hvilke temaer som tas opp i avhandlingen. Slik er det hovedsakelig
fangenes stemmer som styrer gangen i avhandlingen. Både Reitan (1999) og Nilssen og
Reitan (2008) tar i større grad for seg de ulike fangekategoriene på Falstad.
1.3 Avhandlingens oppbygging
Når man skriver om en fangeleir er det mange navn, hendelser, ord og uttrykk som dukker
opp. En helhetlig forklaring av disse i teksten ville bare forvirre mer enn forklare, og det ville
blitt tungt å lese. Derfor har jeg skrevet nødvendige forklaringer i bunnteksten.
Først i hoveddelen av avhandlingen vil et presentasjonskapittel om Falstad stå. Her blir de
grunnleggende elementene som er viktige for forståelsen av situasjonen på Falstad
presenteres. Disse fører oss videre inn på levekårene på Falstad. Hovedtrekkene i intervjuene
vil bli presentert i kapittel 4, hvor en rekke tema angående levekår for fangene tas opp
systematisk for begge kjønn. Intervjumaterialet er såpass stort, og ved en slik fremstilling blir
det mer oversiktelig for leseren. I kapittel 5 vil en sammenligning av kjønnene komme. Her
3