Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Arne opplevde å bli satt på mørkecelle etter å ha blitt tatt i å smile på kveldsappellen, noe som
ikke ble godtatt av en fangevokter han kaller ”Gulltann”.
Og da fikk æ beskjed om det at æ ska ikke ha nåkka kveldsmat, og du ska melde dæ på
vakta ette oppstilling. Og da forsto æ jo ka det va, vet du. Det vart faenskap tå det der. Og
kjæm dit bort og åpne døra: Flyg 'n på mæ og denge mæ som bare det og varskudd' at... ja,
han sa det at æ hadd 'stått og gjort narr tå'n, stått og flirt åt'n og gjort narr tå'n og fikk te så
kjøle te veksel på derre der, vet du. Han slo mæ mot veggen, vet du, så æ havna mot... Og så
fikk æ beskjed om å ta med mæ ullteppe og... ja, det va det første æ skull' ha med mæ ullteppe
når æ kom, ja. Sånn va det. Ja... så fôr æ no avgårde da med ullteppet, og da va det æ fikk
sånn juling, vet du, og så skull' æ neri mørkecella. Og det va ei sånn celle... det va ei trapp
som gikk sånn, og så va det da... ja, så va det ei fjøl der, og så va det... æ måtte sitte sånn for
å værra inn i den kåken. Sånn. Heile natta, vet du. Men så ha æ fått ordna... æ skull' ikkje få
nåkka matrasjon heller, vet du. Men så va det tre sånne luftehol oppi døra, og så ha kompisan
ordna... skore te ei strimla der og så sendt ned gjennom derre hola. Så æ fikk maten lell æ da.
Nei, da va 'n fæl, gitt, han derre "Gulltann".
Også Oddbjørn forteller om ”Gulltann”, og at han var ganske hard mot fangene. ”Æ fikk jo
straffeeksersis æ og da, og det va itj nå my’ igjen tå buksa når han va ferdig med mæ, nei.
Men æ va jo i god form, så det gikk jo bra”. Grunnen til at han fikk straffeeksersis var fordi
han flirte og rista på hodet til ”Gulltann” når han drev straffeeksersis med polakkene. I følge
Oddbjørn hadde polakkene straffeeksersis hver dag.
Jødene ble som skrevet overfor behandlet svært dårlig fra 1942.
Det finnes et utall eksempler på den brutale behandlingen jødene på Falstad fikk
høsten 1942. Blant annet kommanderte fangevokterne ofte de jødiske fangene til å krype fra
leiren og opp til steinbruddet, en seanse som kunne ta flere timer. Herfra måtte de bære bårer
fylt med stein i springmarsj ned til leiren. Ikke sjelden måtte fangene returnere lasten tilbake
til utgangspunktet (Nilssen og Reitan 2008: 39).
Voldsepisoder var ikke ukjente for jødene. Som nevnt ble en del jøder henrettet i
Falstadskogen, men også stokkeslag, spark og hard straffeeksersis var daglig kost. En mye
omtalt hendelse på Falstad er når jødene en dag i november 1942 måtte krype omkring på alle
fire under slag og spark og fange løv fra ei bjørk ute på gårdsrommet. Frank forteller i
56