Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

hatt hver sin kraftige drager i husets lengderetning til avlastning for bjelkene, uten at disse
opprinnelig har sammenheng med skillevegger. Plantegningen på fig. 3.7 viser
tømmerveggene avkledd og med påviselige spor etter eldre åpninger og skillevegger
inntegnet.
Fig. 3.7
Plan av tømmerkjernen med spor etter eldre åpninger og skillevegger inntegnet, og med
romnummer etter Arne Bergs dokumentasjon under demontering. Skravur markerer tømmervegger som
sannsynligvis var uten åpninger opprinnelig. Sikkert påviste åpninger er markert med presis strek, antatte
åpninger bare med avbrutt skravur.
Ildstedenes opprinnelig plassering er det få holdepunkter for å bestemme. Ildsted var å vente
på den ene eller begge sider av veggen mellom rom 2 og 3, slik som nå. Pipen her går klar av
mønsåsen. Derimot er det innhogg i mønsåsen for et annet pipeløp som korresponderer med
veggen mellom rom 3 og portrommet, slik at det rimeligvis har vært et ildsted også her. Den
nåværende pipen i rom 1 passer inn i et tilsvarende hogg i mønsåsen der, uten at vi dermed
kan fastslå at den er opprinnelig. Denne pipen hviler på loftsbjelkelaget, og det samme kan ha
vært tilfelle med andre eldre piper. I kjelleren fantes ingen særskilt fundamentering for
ildsteder, slik at disse alltid må antas å ha stått direkte på bjelkelagene, eventuelt understøttet
med stolper. Fraværet av det sedvanlige fundamentet for en kjøkkenpeis kunne tyde på at
denne uunnværlige innretningen alltid har vært å finne i en sidefløy, slik det var tilfelle i de
siste 200 år. 13 Husets gulvbjelker spenner kontinuerlig fra gatefasaden til svalsveggen, med
bakre del utkraget i svalens bredde. Avkappede bjelker utenfor den nåværende svalen gjør det
sannsynlig at den opprinnelig strakte seg i hele husets lengde, fra portrom til nabogrense.
Bygningen i 1700-årene
I de nå synlige delene av huset er det få opprinnelige elementer å finne, bortsett fra planen og
tømmeret, etter en gjennomgripende modernisering omkring 1800. Men i forbindelse med
flyttingen har tømmerkassen vært blottlagt og nøye undersøkt. Vi har derfor holdepunkter for
et stykke på vei å rekonstruere den opprinnelige tilstanden og følge de viktigste
bygningsmessige endringene over tid.
13 Men branntaksten fra 1766 har en ”vedhammer” som eneste bakbygning, så det er vanskelig å tenke seg
forhuset uten et kjøkken. Mer om dette i avsnittet om bygningens biografi.
98