Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

innførte faste numre på gårdene. I tillegg til dette generelle problemet førte brannen til et
kontinuitetsbrudd som gjør det vanskelig å følge de enkelte eiendommene bakover i tid fra
kjente forhold midt på 1700-tallet. Mange gårdeiere oppga sine utbrente tomter og flyttet
annetsteds, og adskillige tomter ble liggende øde i årevis. I de første årene etterpå ble det gitt
skattefritak for brannskade, slik at heller ikke gjenreiste hus ble tatt med i skattelistene. Tre
kvartaler i Vestre kvarter ble jevnet med jorden og inndratt til forterreng for festningen. I de
eldre manntallene har det vist seg umulig å finne ut nøyaktig hvilke sekvenser av opplistede
borgere som holdt til i kvartalene som forsvant, og hvilke som tilhørte kvartaler som fikk
bestå. Kildemateriale både fra 1600-tallet og tidlig 1700-tall er altså for det meste umulig å
referere til bestemte gårder, og dermed lite anvendelig for forskningen.
Men noen få steder i strøket er ekstrapolasjon tilbake til før brannen mulig takket være
langvarig kontinuitet i eierrekkene. Ett av disse faste holdepunktene er Akersgaten 17, der
den samme familien holdt til i hvert fall fra 1670-årene, gjenreiste sitt brente hus og beholdt
det ut århundret. Christoffer Bilthugger opptrer første gang som gårdeier her i 1675. 168 Om
han bodde der så tidlig som i 1663, ville han ikke ha kommet med i det årets taksering av
murhus, ettersom huset hans var et tømmerhus. Det fremgår av skattemanntallet for 1680, der
Christopher Bildthuger står oppført med et rent trehus. Med 4 riksdaler i næringsskatt var han
en av de mest velstående borgere i strøket, og gårdens takst på 350 riksdaler lå også godt over
gjennomsnittet i nabolaget. 169
Før storbrannen må de to eiendommene som senere ble til Akersgaten 17 (mnr. 265)
og Tollbodgaten 36 (mnr. 284) ha vært én og samme eiendom. Det var i denne størrelsen den
ble utparsellert etter 1624, med de målene som var en tilnærmet standard for strøket ”oppe i
byen” – bredder omkring 20 alen og dybder omkring 40 alen. Senere ble den delt, og de to
tomtene ble da blant byens minste. Men før delingen tilhørte den Christoffer Bilthugger, som
altså eide en dobbelt så stor tomt som den vi skal følge videre fremover i tid.
Christoffer Ridder
Da undersøkelsen av huset ble påbegynt, fantes det gode grunner til å anta at Christopher etter
bybrannen i 1686 nokså snart reiste et nytt hus på branntomten, og at dette huset var det
samme som ble stående helt til 1938. Denne Christopher Hendrichsen Ridder har et navn i
norsk kunsthistorie som den ledende treskjæreren på Østlandet i annen halvdel av 1600årene.
170 Det falt naturlig å søke etter bakgrunnsmateriale om en historisk person som for en
gangs skyld kunne lokaliseres til en utvalgsgård, ikke minst når det viste seg at personen har
etterlatt seg mange spor i skriftlige kilder. Resultatene av undersøkelsen var imidlertid
nedslående, idet det viste seg at Christopher gjenreiste sitt hus på den bakre delen av tomten,
og at hjørnetomten ble bebygget og fraskilt senere. Han har altså ingen direkte tilknytning til
Akersgaten 17, annet enn som tomteeier før gården ble bebygget. Likevel skal han få en kort
omtale her, ettersom han må antas å ha vært en typisk representant for de bedrestilte borgere
av håndverkerstanden, som utgjorde et viktig innslag i befolkningen ”oppe i byen”.
Christopher Bilthugger må ha drevet verksted i Christiania allerede fra 1650-årene.
Fra selve byen kjennes ingen dokumenterte arbeider fra hans hånd, men i en rekke kirker
finnes altertavler, prekestoler og annet kirkeinventar utført av ham. Sikkert dokumenterte
168 RA. Rentekammeret, byregnskaper: Kontribusjonsregnskaper Christiania 1669-74. ”Kaaberschadt Mandtal
… aff Christiania … 1675” Chr. Ridder betaler samme år til ”familielandshjelpen” avgift for 7 personer.
169 Oslo Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl: May.ts Grund met Næring och Brug schatt for Anno 1680”.
170 Se artikler i Norsk kunstnerleksikon (1986) av Helen Holager, og i Norges kunsthistorie (1982:204-206) av
Sigrid Christie. Christopher Ridder arbeidet i tidens motestil, bruskbarokken. Hans arbeider har arkitektonisk
oppbygning, figurstilen er ofte grov og kraftig, men i senere arbeider ”karakterfulle og ganske særpregede. Her
finner man noe av manierismens elegante figurstil”, skriver Sigrid Christie.
166