Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

utkragningen ble borte sammen med de svungne gavlene som Arno Berg mente å ha påvist.
Noe senere fikk rådmann Lauritz Hansen reist hovedhuset mot Rådhusgaten. De to
bygningene var frittstående, og hovedhuset hadde åpen svalgang med trapp på baksiden. Det
nåværende trappehuset i bindingsverk er et senere tilbygg. Vi kan kanskje anta en datering til
1630-årene og forklare forekomsten av tidlige murhus her ved Torget som et følge av at det
var god byggegrunn med fjell nesten i dagen, slik at det ikke trengtes så vidløftige tiltak for
stabilisering av grunnen som nærmere havnen.
Fra omtrent samme tid kjennes Kirkegaten 15 (Collett-gården). Den var reist i to
etasjer av bruddstein med hogne kvadere i hjørnene. Tollbodgaten 12 (Tollergården) fulgte i
1637, et av de få ”gavlhus” i byen (fig. 4.56). Det hadde en høyreist trappegavl mot gaten
med murflaten noe utkraget for hver etasje. Et annet samtidig hus var den senere
departementsgården som senere skulle huse den første stortingssalen, Dronningens gate 15.
Byfogd Mads Haraldsens gård Kongens gate 1 fulgte i 1640, med tre gavler på langsiden og
et høyt trappetårn mot gården. Samme år ble Rådhuset ved Torget ferdig (Nedre Slottsgate
1); det fikk byens høyeste trappetårn på baksiden. Videre gjennom 1640-årene reiste det seg
en lang rekke store murgårder, for det meste i byens beste kvartaler nede ved havnen.
Fig. 4.10
Utsnitt av Jacob Conings maleri fra 1699 av Christiania sett fra Ekeberg. (Oslo Bymuseum). Fargene i
originalen viser bl.a. at de fleste hus hadde røde tegltak, men at de store og fornemme husene skilte seg ut med
blåglassert tegl. På bildet kan en rekke av de største bygårdene identifiseres, bl.a. rekken langs Dronningens
gate. Vi ser også trappegavlen og trappetårnet på lagmann Nils Hansens gård (nå Dronningens gate 15).
Trappetårn skimtes også på Rådhuset opp ved Torget og huset som senere skulle bli Rådhus, Rådhusgaten 7.
I 1640-årene reiste murgårdene seg på rad i byens største kvartal S3:
• Tollbodgaten 10, 1644 (Krigsskolen),
• Dronningens gate 13, 1643,
• Dronningens gate 11, 1647 (Magistratsgården),
• Rådhusgaten 7, 1647 (Gaarman-gården),
• Rådhusgaten 9, 1647,
• Rådhusgaten 11, 1640 (Grüner-gården)
Selv om disse store murbygningene ikke er sentrale innenfor avhandlingens tema, er de
viktige som forbilder og premissleverandører for hovedmassen av den mer jevne borgerlige
bebyggelsen. Til tross for alt de kunne fremvise av ytre prakt i form av tårn, trappegavler,
karnapper og gilde farger, må de i verdensvante samtidiges øyne ha fortonet seg som
temmelig provinsielle. Men de var tross alt utløpere av den nordeuropeiske
renessansearkitektur som i forhold til etablert norsk byggeskikk må ha virket
oppsiktsvekkende moderne. Slik ble de viktige brobyggere til europeisk arkitektur og
bykultur, og vi kan neppe overvurdere deres betydning for utformingen av den særegne
Christiania-byggeskikken.
211