Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

For å oppnå det grunnleggende målet, kunnskapsbygging om bybebyggelsen, har jeg benyttet
noen av fagets innarbeidede metoder, nærmere omtalt i kapitel 1.6.1:
- Kartlegging av feltet for å få oversikt over bebyggelsen og kildene.
- Kildekombinasjon for å rekonstruere tapte objekter.
- Eksempelstudier (”case studies”) eller dybdestudier av utvalgte objekter.
- Induksjon.
- Komparasjon av beslektede fenomener eller ulike fenomener med felles trekk for å etablere
kunnskap.
I de videre bestrebelsene i retning av årsaksforklaringer, teoribygging og
generaliseringer har jeg forsøkt å bruke arbeidsmåten Grounded Theory. Den inngår i en
større samlepost for forskjellige humanistiske forskningsstrategier, Qualitative research.
Begrepet ’Qualitative research’ (heretter forkortet QR) har bakgrunn i amerikansk
positivistisk antropologi og sosiologi gjennom 1900-tallet. Det er et sammensatt og uklart
avgrenset felt, der mange metoder og tilnærmingsmåter inngår – ’case studies’, deltagende
observasjon, intervjuer og fortolkende analyser. QR er grundig behandlet av Denzin og
Lincoln i Handbook of Qualitative Research (Denzin 2000). En treffende karakteristikk av
forskeren i denne sammenheng er ”altmuligmannen”, le bricoleur, som låner teorier og
metoder fra mange disipliner. 15 Fordi forrådet av egnede redskaper og materialer har vært
mangelfullt, har også jeg måttet ty til ’bricolage’ og improvisere med brokker og biter fra
verktøykassa, og med materialer av ymse slag funnet langs veien og lånt fra andre. Mange av
stoffbitene til å lappe sammen en slags helhet er klippet ut av litteraturen.
Mens den kunnskapsbyggende fasen i stor grad har bestått i grunnforskning gjennom
studier av primære kilder, har den teoribyggende fasen bestått i å kombinere egen oppsamlet
erfaring og kunnskap fra kildestudiene med den innsikt og oversikt som kan hentes ut av
foreliggende litteratur. Litteraturstudier og andre metodiske grep som inngår i ’Grounded
Theory’, blir nærmere omtalt i egne avsnitt i kapitel 1.6.2.
1.4.1 Metoder til kunnskapsbygging
Kartlegging
En ideell undersøkelse begynner med en kartleggingsfase for å skaffe den nødvendige
oversikt til å stake ut kursen for det videre arbeidet. I en komplisert virkelighet kan arbeidet
sjelden struktureres i helt klare faser som gjennomføres suksessivt. Kartleggingen har måttet
foregå kontinuerlig gjennom hele prosjektperioden, parallelt med mer målrettet innsamling og
bearbeidelse av data. Den første innfallsporten har vært litteraturstudier innenfor generell
Oslo-historie, lokal bygningshistorie og et begrenset utvalg av relevant norsk og utenlandsk
litteratur. Det andre hovedmoment i kartleggingsfasen har vært orienteringen i
kildematerialet, dels systematisk, dels ved å følge spor som litteraturen anviser.
Den slitte metaforen ”veien blir til mens du går” gir en nokså treffende beskrivelse av
vekslingen mellom forskjellige arbeidsmåter. Gradvis har konturene av et uoversiktlig
landskap avtegnet seg tydeligere og brakt inn i synsfeltet fenomener og mønstre som fortjener
oppmerksomhet. Det har skjerpet de grunnleggende problemstillingene og gitt opphav til nye
15 ”Bricolage” er et begrep lånt fra Lévi-Strauss (La pensée sauvage, 1966). Han brukte det om eksotiske
kulturers totemer som ”redskaper for tanken”, representasjoner av kompliserte relasjoner. Egentlig var le
bricoleur en omstreifende altmuligmann som utførte forefallende arbeid og reparasjoner, uten spesialiserte
redskaper eller materialer. Lévi-Strauss brukte ordet til å betegne det å sette sammen kjente ting på nye måter.
Den videre overføringen til moderne vitenskap er derimot en amerikansk idé fra 1990-tallet (Denzin
2000:4,1060-61).
22