Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Fig. 4.40
Typiske vinduer fra tre epoker i byens vindushistorie. Til venstre rekonstruksjon av vinduene i Rådhusgaten 19
omkring 1700, etter Berg, 1949. Berg antok at rutestørrelsen og inndelingen også kunne gå tilbake til 1600årene.
I midten utkast til ”engelsk vindu” i general von Arnolds gård Dronningens gate 15, 1738, RA. Ved
generalens ombygging fikk gården slike vinduer mot gaten, mens det ble brukt blyglassvinduer i bakre fløy og
mot bakgården. Blyglassvinduene var ennå på plass ved en besiktigelse da staten kjøpte gården i 1759. (NF MS
56). Til høyre vindu i Kirkegaten 15, Collettgården. Utsnitt av innvendig veggoppriss i salen, innredet av John
Collett i 1790-årene. Etter oppmåling av Eilif Arneberg, 1923. AA.
mens lysåpningen og selve vinduet var rektangulært. 99 I åpningen ble det anbrakt en karm
med kryssposter og plass til fire rammer. Losholten kunne dele åpningen på midten, eller
være forskjøvet oppover, slik at de øvre rammene ble noe lavere enn de nedre. 100 Rammene
hadde små glassruter fastholdt med blysprosser og forsterket med stormjern; rutestørrelsen
varierte omkring 4” x 6”. Dekorative innslag kunne forekomme, for eksempel
rhombeformede eller buede ruter, eller ruter med malt dekor og inskripsjoner. Da ”engelske
vinduer” med tresprosser og større glassruter ble moderne i begynnelsen av 1700-årene, ble
disse tilpasset den eksisterende norm for vindusåpninger. I de gamle åpningene ble det satt in
nye vinduer, stadig med midtpost, men nå med to større ruter i bredden i hver ramme, mot de
fire som var vanlige i blyglassperioden. Vinduer med denne høyden ble først inndelt i fire
rammer ved hjelp av losholt, og slike er kjent fra alle landets byer. En lokal Christiania-skikk
ble imidlertid innledet med stiftamtmann Storms ombygging både av bypaléet Tollbodgaten
10 og landstedet Oslo Ladegård omkring 1760 (Berg 1965:38). Begge hus fikk usedvanlig
høye vinduer med bare to like høye rammer, og disse var forbilder da losholten etterhvert ble
sløyfet på mange andre vinduer. 101
Neste trinn i vindushistorien ble innledet i Christiania i 1780-årene, noe forsinket i
forholdt til København og Stockholm, da betydelig større vindusruter ble introdusert, slike
som i ettertid er blitt kalt klassisistiske eller empirevinduer. 102 Rutestørrelsen som nå ble
vanlig, fylte de allerede standardiserte vindusrammene i full bredde, slik at hvert vindu fikk to
ruter i bredden. I høyderetningen ble rammene inndelt med tresprosser, men høye åpninger
99
Kongens gate 13 hadde vinduer med ytre karmmål 136 cm i bredden og 157 cm i høyden. AA, Arno Bergs
rapport etter rivning mai-juni 1930.
100
Se Berg, 1949. Arno Berg mente å kunne rekonstruere blyglassvinduene fra ca. 1700 i Rådhusgaten 19 etter
gjenværende karmer. Slik ble vinduene fremstilt i hans modellrekonstruksjon (OB) og hans forslag til
restaurering, som imidlertid ble overprøvet av Den antikvariske bygningsnemnd.
101
Høye to-rams vinduer fantes og finnes stadig mot bakgården i Dronningens gate 11 og Kirkegaten 15.
102
De tidligste skal ha vært å se i 1785 på landstedet Marienlyst i Aker (Berg 1953).
258