Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

1996:16). Men en dessverre bare tilnærmet Vitruviansk orientering kan kanskje like godt
forklares ved gitte topografiske forhold, som hovedretningene for strandlinjen og for
nordsiden av Akershus festning.
Med hensyn til byplanens geometri hadde man valget mellom to løsninger – den
rektangulære eller den radiale. Den første ga hensiktsmessige kvartaler og tomter med
rettvinklede hjørner, men sameksisterte dårlig med den ideelle festningsformen, som var
polygonen eller stjernen. Det radiale gatenett var teoretikernes foretrukne løsning, overlegent
den smukkeste som plangrafikk, og godt tilpasset den omsluttende enceinte, men ikke så grei
for dem som skulle bygge på de skjeve tomtene. I praksis seiret rutenettet og den rette vinkel.
Det ble også valgt for alle Christians nye byer, unntatt Glückstadt. Plasser og torg var både
praktisk og estetisk motiverte elementer i en byplan. De kunne formes ved å spare ut ett eller
flere kvartaler (Christianstad), ved å rykke byggelinjer i ett eller flere kvartaler tilbake
(Christianshavn), eller ved utsparinger i kvartalene omkring et gatekryss (Christiania), slik at
plassrommet fikk en mer sluttet form. Rundt plasser og torg ble det lagt særlig vekt på å få til
en regelmessig og monumental bebyggelse, og viktige offentlige bygninger som kirke og
rådhus hadde sin selvskrevne beliggenhet her.
Vilhelm Lorenzen mente med rette at Christian IVs mange byanlegg bærer preg av
ambisjonen om byen som kunstverk. Til tross for topografiske forhold som sjelden stemte
med de teoretiske idealene i faglitteraturen, strebet man så godt det lot seg gjøre etter å
oppfylle tidens estetiske krav. De kan karakteriseres ved oversikt, orden og regularitet.
Selvsagte grep var snorrette gater, av jevn bredde eller differensiert etter gatens viktighet. Til
byens ”zirat” burde bygninger langs en gate ha et ensartet preg, med jevn høyde, og helst to
etasjer. Fondmotivet, et point de vue som blikkfang og mål for et gateløp, var av mindre
viktighet i denne perioden, og kom først for alvor inn i byplankunsten under barokken.
Christiania-planen: idealer møter virkelighet
Christiania dannet en tilnærmet kvartsirkel, begrenset av en sirkelbue – vollene – og to radier
i rett vinkel – havnefronten og grenselinjen mot festningen. Men denne geometriske klarhet
var bare omtrentlig, og det er slett ikke sikkert at kongen og hans hjelpere hadde den i
tankene. Vilhelm Lorenzen spekulerte på om det var en ”halv” byplan, der Akershus opptok
det ”speilbildet” som ville ha gjort byen til en komplett halvsirkel med havnegaten som
diagonal grunnlinje (Lorenzen 1937:390). Man fristes til å gi ham medhold når man også
betrakter det planlagte og påbegynte ”revieret” som ville ha dannet symmetriaksen i den
tenkte geometriske figuren. Men ingen andre elementer i planen bestyrker en slik tolkning.
Anlegget har en viss likhet med forløperen Christianshavn, som utgjør en drøy
halvsirkel omgitt av sine voller og bastioner, og med Strandgaden som grunnlinje. Der finnes
også kanalhavnen, men lagt parallelt med havnefronten, og ikke perpendikulært som i
Christiania. Christianshavn ble ellers gjennomført med en langt klarere geometri, bl.a. med
full symmetri omkring hovedaksen Torvegade, som også gjennomskjærer det sentralt
plasserte torget, og i utgangspunktet med jevnstore kvartaler og tomter. (Fig. 2.11).
I Christianias kvartsirkel er et rettvinklet gatenett innpasset med orientering etter de to
radiære hovedretningene. De var fra naturens side ikke entydige, og det kan tenkes at en
avgjørende faktor i retningsbestemmelsen har vært den formodentlig eksisterende hovedveien
inn til Akershus i den traseen som tilsvarer Kongens gate (Moberg 1988:128). I systemkollisjonen
mellom rutenettet og vollens bue oppsto her som i mange andre byanlegg
ufullstendige kvartaler med irregulær form.
Et særtrekk ved Christiania er at gatene, skjønt de skjærer hverandre rettvinklet, er
anlagt med sterkt avvikende intervaller – eller med andre ord at kvartalene får ulike former og
størrelser. Enda mer påfallende er det at tomtene i liten grad opptrer med ensartet form og
72