Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

tverr-retning fremgår av snittet på fig. 3.57; de strakte seg fra gaten til bakveggen i 1700årenes
bindingsverkshus. Dermed er det grunn til å anta at murhuset før dette hadde samme
dybde, ca. 10½ alen. Vanligvis finnes det god korrespondanse mellom rominndelingen i
kjeller og hovedetasje. Hvis man kunne fastslå målene på hvelvkjellerne, ville man dermed
også få en god indikasjon på den interne planløsningen.
Fotografiet av fasaden viser at hvert kjellerrom hadde ett vindu, begge plassert i
samme akse som vinduet til venstre i de respektive rommene over. Vinduer i hvelvkjellere
plasseres helst så høyt som mulig, altså nær hvelvets midtakse. Dette antyder at kjelleren
kanskje hadde en annen inndeling enn den som ble valgt for det yngre huset ovenpå, med det
minste rommet nærmest porten, og skilleveggen nærmere midten av huset. En slik
disposisjon av kjelleren bekreftes av fotografiet fra 1906. Det viser en døråpning i bakveggen
på nordre hvelvrom som neppe kan være noe annet enn adkomsten fra kjellerhalsen mot
bakgården. Den samme åpningen synes på et fotografi fra bakgården, 236 helt inne i hjørnet
mot sidefløyen. Plasseringen fremgår også av planen, fig. 3.59. Flere uavhengige data bidrar
altså til å sannsynliggjøre at deleveggen mellom hvelvkjellerne lå omtrent midt i bygningen,
slik at kjelleren hadde sitt største rom mot nord, og sitt minste mot syd. Hvis antagelsen om
en slik inndeling av kjellerplanen er riktig, blir det også sannsynlig at første etasje i 1600årenes
murhus var inndelt på samme måte. 237
Fig. 3.62 Forsøk på rekonstruksjon av planløsningen i murhuset på ”Romedalsgården” før brannen i 1686.
Basert på den indisiekjeden som her er fremlagt, avtegner det seg en planløsning som vist på
rekonstruksjonsskissen, fig. 3.62 . Det finnes ingen holdepunkter for en mer detaljert
redegjørelse for 1600-tallsbygningen; dens høyde og takform, dekor og farger, åpningenes
plassering og format – alt er ukjente størrelser. Men dokumenterte fellestrekk ved samtidig
bebyggelse kan åpne for hypotesedannelse.
Rekonstruksjonsforslaget viser en variant av to-romsplanen med gjennomgående rom.
Denne har et smalt rom nærmest porten og en større stue i vinkelen mot sidefløyen, som
antagelig rommet kjøkkenet. Hans Henrik Engqvist har brukt betegnelsen ”vinkelbygget
gård” om denne typen (Engqvist 1978:73-78,100-106). Han viser en rekke eksempler fra
236 Oslo Bymuseum, foto 1370.
237 For et murhus med sine vesentlig tyngre vegger er det nesten utenkelig at tverrveggene ikke skulle ha
understøttelse av korresponderende kjellermurer. Derimot finnes det mange eksempler på at relativt lette
bindingsverksvegger kunne plasseres uavhengig av kjellermurene, ikke minst ved byggearbeider på eldre
fundamenter.
194