Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

uthusene ”er nu som ganske forfalden i Grund nedrevet”. Dessuten var det bygget en ny
kjeglebane. 223
I mellomtiden var kjøpmann Jørgen Sabroe blitt eier; han hadde kjøpt gården på
auksjon i 1796. 224 Han er å finne i folketellingen fra 1801, 61 år gammel, sammen med sin 47
år gamle kone Susanna Elisabeth, deres tre barn i alderen fra 17 til 6 år, og tjenestepiken
Jørine Olsdatter. I rubrikken for yrke står det at Jørgen Sabroe ”lever af sine logerende”, og
det var ganske riktig 6 unge menn i gården, ”alle elæver ved det militaire institut”. 225
Bebyggelsen i 1800-årene
Mer utførlige opplysninger om bebyggelsen finnes først i det rike kildematerialet omkring og
etter 1800. Oppmålingen for bygningsavgiften i 1802 forteller at forhuset målte 16 alen i
lengden og 10¾ alen i dybden, mens kvisten var 8 alen lang og 5¾ alen dyp. Til dette kom
portrommet, som var 4½ alen bredt. Sidebygningen hadde boliginnredning i en lengde av
18½ alen, med dybde 6 alen. 226 Husene ble igjen beskrevet i branntakstprotokollen for 1807,
som bekrefter målene fem år tidligere. 227 Våningshuset var av utmurt bindingsverk i én etasje
”med Frontispice til Gaden”. Grunnflaten var 20½ x 10 alen, og huset var altså av samme
størrelse som det nærliggende på nr. 15, om vi ser bort fra midtarken. Dermed ble det plass til
tre værelser og tre ovner i dette, mot bare to i hint. Takstene for de to husene står i rimelig
forhold til bruksarealet i hvert, henholdsvis 700 og 500 riksdaler.
På nordsiden av tomten lå en tilstøtende sidebygning av bindingsverk i én etasje, 19
alen lang og 6 alen dyp. Den var innredet til ett værelse og kjøkken. Videre i forlengelsen av
sidefløyen lå et 9 alen langt bordkledd uthus av bindingsverk med to boder. De tre
bygningene opptok til sammen hele lengden av den tomten som vendte mot Akersgaten, altså
til midtlinjen på langs av kvartalet. Men det var også hus på den tilhørende tomten mot Nedre
Vollgate: ”Et aabent Skuur i samme Linie af Stænder Verk med Steen Tag indrettet til Kegel
Bane 40 Alen lang 3½ Alen dyb.” Det siste takserte byggverket var en mur av bindingsverk
som lukket tomten mot Nedre Vollgate. Hele den bakre halvdelen av dobbelt-tomten var altså
stadig underutnyttet, fremdeles i bruk som hage, og bare bebygget med kjeglebanen som var
”af nye anlagt” i 1797. Hvorvidt kjeglebanen ble leid ut til offentlig bruk, eller var forbeholdt
husets beboere, må stå ubesvart. Men det er rimelig å tenke seg at den i hvert fall forlystet de
seks kadettene som losjerte hos Sabroe.
Situasjonen var uforandret i 1817. Det var den i det vesentlige også i 1827, bortsett fra
at det nå var Kjøbmand J. Sabroes Enke som eide gården. Taksten var riktignok mer enn
fordoblet for alle hus, men i samme innbyrdes forhold, slik at økningen må tilskrives
pengenes kjøpekraft eller generell prisstigning på eiendommer, snarere enn forbedringer på
bygningene. 228 Når hovedhuset nå ble beskrevet med 1½ etasje, kan det ha vært en annen
måte å angi midtarken på. Men huset ble sagt å inneholde fire værelser, en matbod og en
trappeoppgang, mot tidligere bare tre værelser. Dette forholdet er nærmere drøftet i neste
avsnitt. Sidefløyen ser ut til å ha vært den samme i hele perioden, bortsett fra at en av bodene
i indre del var innredet for beboelse. Kjeglebanen var stadig på sin plass. På sydsiden av
gården var det i mellomtiden kommet et helt nytt uthus, en liten bordkledd bygning i én etasje
223
RA. Kommersekollegiet. Christiania branntakstprotokoller, pakke 13 (1777), pakke 14 (1787) og pakke 15
(1797).
224
SAiO. Christiania byfogd, panteregisteret, rekke III nr. 1, pag. 131.
225
http://www.inst.uib.no
226
RA. Rentekammeret. Byavgifter. Bygningsavgift Christiania 1802, pakke 19.
227
SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 49.
228
SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 8, fol. 126 b. Tilsvarende takstøkninger gjorde seg gjeldende for
andre eiendommer i strøket.
187