Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

himling av pløyde bord, alt malt i hvitt. Da naborommene ble bygget til i 1666-67, fikk også
de synlige bjelker, men himling av vekselpanel med typiske rokokko-profiler.
Modernisering i 1802 …
Århundreskiftet innvarslet en omskiftelig tid for Rådhusgaten 12. I løpet av få år med
hyppige eierskifter gjennomgikk gården to store moderniseringer, som det forholdsvis rike
kildematerialet fra perioden gir et detaljert innblikk i.
I 1802 ble det holdt en ekstraordinær branntakst i anledning av at gården var ”anseelig
forbedret” av den nye eieren siden året før, assessor og politimester Balthazar Fleischer
(1767-1803). Selv skulle han få kortvarig glede av byggearbeidene, ettersom han døde
allerede året etter. Ombyggingen ser ut til å ha sammenheng med det sosiale løft som hele
strøket opplevde i disse årene, da embetsmenn og velstående kjøpmenn overtok mange av
gårdene. Tiden rundt 1800 var ellers en periode med livlig byggevirksomhet over hele byen
som en følge av det økonomiske oppsving under Napoleonskrigene. I byens sentrum førte
velstanden til en utstrakt modernisering av eldre gårder. De fleste fasadene som ennå hadde
renessansens og barokkens uttrykk i behold, ble nå overpusset med slett puss utenpå tegl,
tømmer eller bindingsverk. En moderne boform krevde også mer praktiske planer og større
komfort og eleganse. Istedenfor de tradisjonelle enkeltromsplanene med gjennomgående
rom på rekke, og mer eller mindre åpne svalganger som forbindelse, krevdes nå dypere planer
og innelukkede trapperom. Panel på veggene ble etterhvert en selvfølge, eventuelt som
blindpanel med strie for tapetsering eller maling.
Assessor Fleischers forbedring fordoblet eiendommens takst, og forhuset alene steg i
verdi fra 900 til 1600 daler. 127 Verdiøkningen må først og fremst tilskrives en høyere
innredningsstandard, siden husets plan og ytre form ikke ble vesentlig endret. Antallet
beskrevne rom økte fra fire til sju, kanskje ved oppdeling eller fordi enkelte først nå fikk en
innredning som gjorde dem til fullverdige ”værelser”. Antallet ovner økte også fra 4 til 7 som
følge av at underordnede rom må ha blitt innlemmet i boligarealet. Huset hadde nå fått 13 fag
vinduer i fasaden, mot tidligere bare 9. Vinduene fikk moderne format og inndeling med 6
store ruter. Om det ikke hadde skjedd tidligere, måtte de store endringene i fasaden nå ha
gjort det nødvendig å skjule sår og gjenmurte åpninger bak en pusskappe. Ved istandsettelsen
i 1970-årene ble det påtruffet en gammel, gjennomfarget rosa kalkpuss på øvre del, som ikke
hadde vært berørt av senere butikkvinduer. Dette var kanskje puss fra Fleischers ombygging,
da fasaden fikk det utseendet den skulle beholde til godt inn på 1900-tallet.
Alle de sju værelsene var etter ombyggingen ”betrukne og mahlede”. Rom som før
hadde strie rett på murveggen, må nå ha fått et blindpanel som underlag for ny bekledning.
Tapeter er ikke uttrykkelig nevnt i taksten, men kan ha inngått i begrepet ”betrukne vegger”.
I salen ovenpå ble som det eldste av flere lag fra 1800-tallet funnet et særlig fint tapet med
blågrønne draperier mellom gylne klassiske søyler, alt naturalistisk avbildet og skyggelagt
ved hjelp av mange trykkplater. Det er imidlertid usikkert om dette tapetet kom i 1802, eller
ved neste ombygging i 1810. 128
De to største stuene i begge etasjer fikk nye ovnsnisjer med klassisistisk dekor,
marmorert i farger avstemt til interiørene forøvrig. Samtidig ble himlingene senket og
gipspusset, og de fikk takrosetter og profilerte gesimser. De fleste innvendige dørene ble
skiftet ut, og mange en-fløyede dører ble erstattet med to-fløyede, hvert dørblad med tre ulike
høye fyllinger. Store deler av denne innredningen fantes intakt i annen etasje helt til Norges
Bank overtok, like til geriktene i flere rom. (Fig. 3.37).
127 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania pakke 15, Forandringer 1797-1807.
128 Tapetet ble kopiert og nyprodusert for bruk i samme rom ved restaureringen omkring 1980.
144