Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Hvelvkjellere
Alle de åtte utvalgsgårdene hadde kjellere under forhuset, men bare to hadde hvelvkjellere.
Denne fordelingen bekrefter at utvalget omfatter gårder av lav eller middels verdi og sosial
status. Under Rådhusgaten 12, et murhus i det ettertraktede havneområdet, var det naturlig å
anlegge en hvelvkjeller. Noe mer uventet finnes den andre hvelvkjelleren under Akersgaten
11, der som to tønnehvelv av ulik bredde på tvers av bygningskroppen. En så kostbar kjeller
virker overraskende i det fattige håndverkerstrøket. Men det beskjedne bindingsverkshuset
må være bygget på eldre kjellere etter murhuset på ”Romedalsgården”, som før det brant i
1686 var et aristokratisk innslag blant de jevne håndverkergårdene.
En gård hvor man ville vente å finne hvelvkjellere, var Kirkegaten 18. Dette var
antagelig delvis et murhus fra byens første tid, det lå i byens beste strøk, og det hadde til tider
meget velstående eiere. Likevel hadde gården bare to bjelkekjellere. 67 Men to andre murhus i
nabolaget, riktignok av mer beskjedent format, hadde hvelvkjellere – Kirkegaten 14 og 10.
Hovedkonklusjonen som kan trekkes av undersøkelsen, er at hvelvkjellere var en indikasjon
på velstand – jo større kapital, desto flere av dem. Velstående kjøpmenn hadde alltid behov
for kjellere, og ofte var de overhvelvet. En annen tilnærmet regel er at hvelvkjellere hørte til
murhus, og at murhus som oftest hadde hvelvkjellere. Denne sammenhengen er innlysende:
både mur og hvelv var kostbare investeringer som forutsatte velstand. Valgte man det ene,
fulgte gjerne det andre med. Det er også mulig at datidens bygningsfolk så det slik at det
tunge murverket helst burde ha så solide fundamenter som bare hvelvkjellere kunne gi.
Fig. 4.29
Krysshvelvet kjeller under Prinsens gate 18 (til venstre) og Kongens gate 16 (til høyre). Begge var opprinnelig
én eiendom som brant før 1680 og etterpå ble delt. Kjelleren ble også delt og tilhørte siden separate gårder.
Prinsens gate 18 er stadig i behold, men Kongens gate 16 ble revet i 1934. På illustrasjonen her er planene
montert sammen, til venstre etter oppmåling av Henrik Bull 1945, til høyre av Arno Berg 1934, AA. Lengst til
høyre tverrsnitt av kjelleren.
Hvelvet var som regel et enkelt tønnehvelv av tegl eller naturstein, men noen få kjellere fikk
krysshvelv med én eller flere pilarer, slik som i Prinsens gate 18 og Kongens gate 16,
opprinnelig én gård som senere ble delt. Når hvelvet lå med akse tvers på gatefasaden, kunne
glugger anbringes på en enkel måte, som regel i akse med hvelvets topp. (Fig. 4.29). Men
også i langsgående kjellere ble det anbrakt glugger, som da måtte overhvelves særskilt.
Kjellernedgangen var som oftest en trapp fra bakgården, overdekket med lem. I de eldste
murgårdene kjennes også innvendige kjellernedganger, stundom med vindeltrapp. Noen var
67 Denne opplysningen, som alle kilder samstemmer i, reiser tvil om riktigheten av at branntaksten for 1846
oppgir at fløyen langs Tollbodgaten var av murverk i første etasje.
240