Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Gjennomgåelsen begynner nærmest vår tid i Conradine Dunkers barndomshjem i Øvre<br />
Slottsgate 7 i 1780-årene. De neste hjemmene er belyst gjennom innbofortegnelser, de første<br />
hentet fra sosialt sammenlignbare miljøer gjennom 1700-årene. Til slutt blir det gjort forsøk<br />
på å trenge inn hos småkårsfolk på slutten av 1600-tallet.<br />
Hjemmebesøk<br />
Hos inspecteur Hansteen i Øvre Slottsgate 7 i 1780-årene<br />
Conradine Hansteen vokste opp i en stor toetasjes hjørnegård med to karnapper <strong>og</strong> en lang rekke stuer. Hun<br />
nevner i sine erindringer ”dagligstuen”, ”den grønne stue”, ”rødstuen” som <strong>og</strong>så var spisesal, ”storstuen” hvor<br />
visitter ble avlagt, <strong>og</strong> ”den gule stue” som hadde karnapp <strong>og</strong> kanskje var det samme værelset som et annet sted<br />
kalles ”karnappstuen” <strong>og</strong> som ble brukt til gjesteværelse. Alle disse stuene må ut fra tekstsammenhengen ha<br />
ligget i første etasje. Tett innvevet i nettet av stuer lå noen mer private rom med kjøkkenet som sentrum, direkte<br />
tilknyttet spisesalen. Både kjøkkenet <strong>og</strong> spisesalen ser ut til å ha hatt dører til mors sovekammer <strong>og</strong><br />
barnekammeret. Fra det siste var det forbindelse videre til ”pigekammeret”. Mors sovekammer hadde bak<br />
sengen ”et lidet Cabinet, hvori hun forvarede Kaffe, Sukker <strong>og</strong> slige Ting” (s. 35), <strong>og</strong> et ”Kighul med Skyver for,<br />
som Fader havde ladet anbringe paa Døren mellem Sengkammeret <strong>og</strong> Kjøkkenet” (s. 399). Annen etasje er<br />
sjelden nevnt i erindringene, men der fantes i hvert fall en svalgang, et værelse til gården med to fag vinduer <strong>og</strong><br />
”en saakaldet Svenskeovn”, 229 farens kontor i et karnappværelse, minst ett ”kammer”, <strong>og</strong> formodentlig ”Faster<br />
Greens værelser” som en senere eier slo sammen til en stor sal. Mye av dagliglivet i dette overklassehuset<br />
utspilte seg altså i første etasje; annen etasje må ha vært farens domene med hans kontor <strong>og</strong> kanskje <strong>og</strong>så<br />
soveplass, <strong>og</strong> ellers utleid eller brukt til lager.<br />
Hos bokbinderenken Christine Bruun i Tollbodgaten 14 i 1787<br />
Enken etter bokbinder Niels Haslef bodde i huset som bestefaren Fredrik Jacobsen Bruun oppførte på<br />
utvalgsgården Tollbodgaten 14. Huset var adskillig mindre enn det som tollinspektør Hansteen kjøpte <strong>og</strong><br />
innredet i 1783, <strong>og</strong> bokbinderens sosiale posisjon var kanskje inferiør, men økonomisk var det heller omvendt.<br />
Her var store materielle verdier, om ikke så overdådige som i besteforeldrenes tid. Av sølvtøy var det moderate<br />
mengder. Det som slår en, er derimot overfloden av ting som sto fremme til beskuelse på hyller, kommoder,<br />
bord <strong>og</strong> skap.<br />
I stuen hadde enken et ”Eege Chatoll med paastaaende Skab, laasfærdig”, <strong>og</strong> i det sto en kaffekanne <strong>og</strong><br />
en tekanne av tinn, sammen med spilkum, teflaske <strong>og</strong> sukkerbøsse. Videre hadde hun en ”Eege Dragkiste i<br />
tvende Deele” med klær <strong>og</strong> tekstiler i skuffene. På den sto ”1 violet Fayence Coffe Kande samt een The kande<br />
paa Fad <strong>og</strong> een Sucker Daase, 9 par Thee-Kopper, 1 Blomster potte <strong>og</strong> 4 Gibs Stykker”. Så var det enda en ”Eeg<br />
Dragkiste”, <strong>og</strong> på den sto en del stentøy <strong>og</strong> en liten barnekommode. I kjellerskapet sto ytterligere kaffe- <strong>og</strong><br />
tekanner <strong>og</strong> koppestell – antallet kanner i stuen utgjorde til sammen 8. På veggen hang et speil i forgylt ramme,<br />
åtte små skilderier <strong>og</strong> ytterligere fem familie-skilderier. Rundt i stuen sto 12 høyryggede gyllenlærs stoler <strong>og</strong> to<br />
lenestoler, et åtte-dagers slagur i lakkert kasse. (Uret hadde hun antagelig kjøpt på auksjonen etter bestemoren i<br />
1756). Intet spisebord finnes på listen, men et blått ovalt tebord <strong>og</strong> et blåmalt speilbord.<br />
I sengekammeret sto et ”Top sængestæd med blaat <strong>og</strong> hvidt trykket Omhæng” <strong>og</strong> stråmadrass, et ovalt<br />
slagbord, et firkantet tebord <strong>og</strong> et stort slagbord (kanskje egentlig hjemmehørende i stuen?), 7 lavryggede<br />
lærstoler <strong>og</strong> en lenestol. Dessuten hadde enken sin ”Comod Stoel med Bekken”. Pigens Sæng, som følger etter<br />
inventaret i sengekammeret, har antagelig ikke stått der, men kanskje i kjøkkenet. Det kommer senere i listen,<br />
<strong>og</strong> er meget rikt utstyrt med tinn, kobber, messing <strong>og</strong> malm <strong>og</strong> blikk- <strong>og</strong> jerntøy. Moderne innslag er 14 blå <strong>og</strong><br />
hvite tallerkener <strong>og</strong> 16 diverse hvite tallerkener.<br />
I verkstedet var det <strong>og</strong>så en seng, <strong>og</strong> enda en sto på sønnens kammer. Igjen var det et ”Top Sænge Stæd<br />
med blaat maqueis Omhæng”. Også på dette kammeret sto 6 lærstoler (åpenryggede) <strong>og</strong> et brunmalt slagbord.<br />
På salen sto et stort slagbord <strong>og</strong> ni åpenryggede stoler med blå seter, to lenestoler <strong>og</strong> et blåmalt tebord. Best av<br />
alt var et stort speil <strong>og</strong> ”2 Kongelige Skilderier med Forgyldte rammer” <strong>og</strong> ”12 Stycker smaa Dito med Dito”.<br />
Nok et kammer ved siden av salen hadde himmelseng <strong>og</strong> et brunt firkantet bord på dreiet fot, <strong>og</strong> her var<br />
mesteparten av husets mange gardiner anbrakt for anledningen.<br />
229 Siden betydningen av ordet ’kakkelovn’ i tidens løp var forskjøvet til å gjelde ovner av støpejern, måtte ovner<br />
med virkelige kakler få en annen betegnelse. ’Svenskeovn’ var altså innarbeidet da Conradine skrev om den på<br />
sine eldre dager, men det er usikkert om ordet ble brukt allerede i den tiden hun skriver om, 1780-årene.<br />
319